VARSLEREN: Fra Sergei Magnitskijs begravelse i 2009. Magnitskij-saken er den største menneskerettighetsssaken i moderne tid. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko, File) Scanpix
VARSLEREN: Fra Sergei Magnitskijs begravelse i 2009. Magnitskij-saken er den største menneskerettighetsssaken i moderne tid. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko, File) ScanpixVis mer

Norsk domstol tar kampsak mot Kreml

En norsk domstol etterforsker tortur og drapsanklager mot sentrale russiske tjenestemenn i en sak som før uroen i Ukraina var den mest betante saken mellom Russland og Vesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Den såkalte Magnitskij-saken har ført til en egen lov i USA, som forbyr mange som hadde tilknytning til saken innreise i USA. Også andre russere USA mener har begått alvorlige menneskerettighetsbrudd rammes av loven.

Magnitskijs tilhengere mener saken går til kjernen i det de mener er Putin-statens nettverk av korrupsjon, løgner og kriminalitet.

Negativt forhold til Russland Det er all grunn til å tro at en så politisert rettssak, der Russland avviser alle anklager om at noe galt har skjedd, vil få negative konsekvenser for forholdet mellom Norge og Russland.

I utgangspunktet er dette en kriminalsak som ikke angår norske forhold, men som kan føres i Norge på grunn av det internasjonale prinsippet om universell jurisdiksjon. Norge og andre stater kan ifølge dette prinsippet etterforske og utstede internasjonale arrestordre i saker med systematisk tortur eller andre grove brudd på menneskerettighetene.

- Den norske Helsingforskomité (DnH) ber herved om at Det nasjonale statsadvokatembetet starter etterforskning av den russiske borgeren Oleg Silshenko for hans rolle i torturen og drapet på den russiske skatteadvokaten Sergei Magnitskj i 2009. I tillegg ber DnH om at rollen til andre i torturen og drapet blir etterforsket, inkludert rollene til Markov og Kuznetsov, heter det ifølge anmeldelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torturert og drept Oleg Silshenko er Det russiske innenriksdepartementets, eller politiets, sjefsetterforsker. I 2008 ble Magnitskij arrestert etter å ha anklaget Innenriksdepartementet for korrupsjon verdt halvannen miliarder kroner. Silshenko var en av dem Magnitskij anklaget. Silshenko var også mannen som var ansvarlig for Magnitskijs helse i fengselet. Han døde åtte dager før han måtte løslates, med klare tegn til tortur med batonger. Magnitskij ble også nektet behandling, slik en lege hadde foreskrevet.

Magnitskij forklarte flere ganger før sin død at han hadde fått tilbud om frihet hvis han frafalt anklagene mot Silshenko og de andre. I stedet ble Magnitskij tiltalt for korrupsjon, og dømt fire år etter sin død, i 2013.

- Vi ber om etterforskning med basis i at Silshenko med overlegg påførte Sergei Magnitsky alvorlig smerte og lidelse slik dette er definert i den norske straffeloven (LOV 2005-05-20 nr 28, paragrafene 174 og 175) og FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff fra 1994, heter det i anmeldelsen.

- Norge må bidra Helsingforskomiteen mener det er viktig at Norge bidrar til klarhet i denne betente saken.

- Norsk etterforskning i denne saken vil være et betydningsfullt bidrag i kampen mot straffrihet for de som drepte Magnitskij, og i kampen mot straffrihet for tortur og andre grove brudd på menneskerettighetene i andre lignende saker, sier Bjørn Engesland, Generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Sergei Magnitskij var en 36-år gammel rådgiver for selskaper eid av The Hermitage Fund, den største utenlandske investoren i Russland på den tiden. Han varslet om den mest omfattende skattesvindelen i russisk historie.

I Norge er det etablert et eget nasjonalt statsadvokatembete med ansvar for å tiltale personer mistenkt for å ha begått særlig alvorlige forbrytelser, og det er et eget kapittel i straffeloven om internasjonale kjerneforbrytelser.

På denne måten ønsker myndighetene å sikre at Norge ikke blir et fristed for personer som er mistenkt for å ha begått krigsforbrytelser, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten - selv om forbrytelsene skjedde i utlandet og de som begikk dem ikke hadde noen tilknytning til Norge på gjerningstidspunktet, skriver Helsingforskomiteen.

Frigaards største jobb Det har vært parlamentariske initiativer i en rekke land knyttet til Magnitskij-saken, blant annet i Storbritannia, Nederland og Sverige, som har bedt om visumnekt for de ansvarlige for overgrepene, og å forhindre at de kan sende kapital over landegrensene.

USAs kongress vedtok slike Magnitsky-sanksjoner i 2012. Den 28. januar 2014 vedtok Europarådets parlamentarikerforsamling med et flertall på 81 prosent at europeiske land bør innføre lignende sanksjoner hvis straffriheten i Russland fortsetter, skriver Helsingforskomiteen i sin pressemelding.

Førstestatsadvokat Siri Frigaard har ledet Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet siden 2005. Fra januar 2002 til mai 2003 assisterte hun statsadvokaten for alvorlige forbrytelser på Øst-Timor, og hadde ansvar for etterforskning og påtale av forbrytelser begått i 1999.

Hun var også statsadvokat og spesialrådgiver for riksadvokaten i Albania fra juni 1999 til oktober 2001. Hun har representert Norge i ulike komiteer i Europarådet og i Østersjørådet. Nå står hun overfor sin mest profilerte jobb så langt.

ETTERFORSKES: Oleg Silshenko. (AP Photo/Mikhail Metzel) Scanpix
ETTERFORSKES: Oleg Silshenko. (AP Photo/Mikhail Metzel) Scanpix Vis mer