KONTAKT: Vladimir Putins Russland og deres etterretningstjeneste hadde jevnlig kontakt med staben rundt Trump under valgkampen, ifølge The New York Times. Her et bilde fra Montenegro i november i fjor av de to statslederne på en plakat. Foto: Reuters / NTB Scanpix
KONTAKT: Vladimir Putins Russland og deres etterretningstjeneste hadde jevnlig kontakt med staben rundt Trump under valgkampen, ifølge The New York Times. Her et bilde fra Montenegro i november i fjor av de to statslederne på en plakat. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Donald Trump og Russland:

Norsk E-sjef og Russland-forsker: Derfor gikk russisk etterretning etter Trump-staben

- Hvis man ser på tidligere sovjetisk etterretning og russisk etterretning er det ingen tvil om at det er viktig for dem å innhente politisk informasjon, sier den tidligere E-sjefen i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Når russisk etterretningstjeneste ser at det er en presidentkandidat i USA som uttaler seg på den positive måten om Russland, vil de jo tenke at her er det noe å hente.

Det sier Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Han sikter til gårsdagens avsløring i The New York Times som hevder at russisk etterretning hadde jevnlig kontakt med flere personer i apparatet rundt USAs president Donald Trump under valgkampen. Russlands regjering avfeier anklagene som usanne.

- Ikke spesielt substansielt

Saken er bare en av mange som stiller spørsmål ved Trump og hans stabs bindinger til Russland.

Mandag måtte USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn gå av etter å ha gitt feilaktige opplysninger til USAs visepresident Mike Pence om sin kontakt med Russlands ambassadør.

TIDLIGERE E-SJEF: - Hvis man ser på tidligere sovjetisk etterretning og russisk etterretning er det ingen tvil om at det er viktig for dem å innhente politisk informasjon, sier den Kjell Grandagen, tidligere sjef for Etterretningstjenesten. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
TIDLIGERE E-SJEF: - Hvis man ser på tidligere sovjetisk etterretning og russisk etterretning er det ingen tvil om at det er viktig for dem å innhente politisk informasjon, sier den Kjell Grandagen, tidligere sjef for Etterretningstjenesten. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

Den pensjonerte generalløytnanten og tidligere sjefen for Etterretningstjenesten i Norge, Kjell Grandhagen, ønsker ikke å vurdere sannhetsgehalten i New York Times' avsløring, men sier følgende til Dagbladet om opplysningene:

- Det er ikke spesielt substansielt. Det sier bare noe om kontakten mellom spesifikke personer og russisk etterretning, men ikke noe om innholdet i denne kontakten. Jeg mener vi bør gi Trump «the benefit of the doubt» (la tvilen komme ham til gode).

Viktig å innhente politisk info

Hvor vanlig kontakt mellom fremmede makters etterretningstjenester og et lands kandidater til toppolitiske embeter er, er vanskelig å slå fast, ifølge Grandhagen.

- Å si at noe er vanlig for etterretningstjenester, er vanskelig. Hvis man ser på tidligere sovjetisk etterretning og russisk etterretning er det imidlertid ingen tvil om at det er viktig for dem å innhente politisk informasjon, sier den tidligere E-sjefen.

PÅVIRKNING: Russland-ekspert og forsker Tor Bukkvoll tror et av målene med russisk etterretnings kontakt med Trump-staben, var å påvirke dem. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt
PÅVIRKNING: Russland-ekspert og forsker Tor Bukkvoll tror et av målene med russisk etterretnings kontakt med Trump-staben, var å påvirke dem. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt Vis mer

Hvilke valg kandidaten kommer til å ta i saker som er viktig for den fremmede staten, er av særlig interesse å få klarhet i, trekker Grandhagen fram som eksempel.

- Og da er man ute etter informasjon man ikke får gjennom åpne kilder, sier den tidligere E-sjefen.

Russland-ekspert og forsker Bukkvoll er enig med Grandhagen. I Russlands tilfelle er det imidlertid én side til ved den angivelige kontakten med Trumps stab som kan ha vært vel så viktig for dem.

- Det andre er jo å kunne påvirke kandidaten i spørsmålene som er vesentlig for dem. I Russlands tilfelle er det krigen i Syria, krigen i Ukraina og annekteringen av Krim-halvøya og de påfølgende sanksjonene mot Russland, sier Bukkvoll.

Russisk påvirkning

Hvis russisk påvirkning var et av målene for den angivelige kontakten mellom russisk etterretning og Trump-staben, er det uvisst hvor vellykket det har vært. Trump snakket imidlertid positivt om Russland og president Vladimir Putin gjennom hele valgkampen.

Trumps første valgkampsjef har vært rådgiver for partiet til Viktor Janukovitsj, Ukrainas pro-russiske eks-president. Fra desember 2004 til sommeren 2010 var Manafort mediestrateg for Janukovitsj, altså til etter at Janukovitsj mistet presidentembetet etter omfattende valgjuks, skrev The New York Times i august i fjor.

Janukovitsj ble ansett som «Putins mann» i Ukraina.

USAs etterretningsbyråer ga etter det amerikanske valget ut en nedgradert rapport om angivelig russisk innblanding. I rapporten heter det at Russland sto bak omfattende hackerangrep i forkant av det amerikanske valget. Hackerangrepene skal angivelig ha hatt det som formål å vippe valget i Donald Trumps favør, og skal ha blitt bestilt av Vladimir Putin.

DRAPSMANN: I et intervju med den amerikanske TV-kanalen Fox News, forteller Trump at han respekterer Putin, på tross av at han er en drapsmann. - Det finnes mange drapsmenn. Video: FOX via CNN Vis mer

Vil revidere maktfordelingen

Bukkvoll mener Russlands angivelige ønske om å påvirke det amerikanske valget, stammer fra russernes ønske om å revidere maktfordelingen i verden. Russland-eksperten forklarer at det er høytstående politikere i Russland som har tatt til orde for en «ny Jalta-konferanse».

På nevnte konferanse, som fant sted på Krim-halvøya i 1945, skrev Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike under på en avtale om hvordan de skulle dele opp Tyskland i fire okkupasjonssoner.

Hvordan avtalen skulle overholdes, ble det imidlertid ikke enighet om. Det førte til misnøye hos daværende leder av Sovjetunionen, Josef Stalin, som mente at det var første tegn til at Vesten rottet seg sammen mot Sovjetunionen.

GRATULERER: Vladimir Putin gratulerer USA og Donald Trump med valget. Han håper nå at forholdet mellom USA og Russland kan normaliseres. Video: CNN Vis mer

- De ønsker å revidere noen av de samme spørsmålene, å klargjøre hvem som har interesser i hvilke områder. Jeg tror russerne tenker at hvis de kan få aksept for å hevde sine interesser i Hviterussland, Ukraina og Moldova, så kan for eksempel Vesten «få» Baltikum, sier Bukkvoll.

Han legger til:

- Det er kun mulig å få til hvis man har med å gjøre en amerikansk president som en amerikansk president som er mer opptatt av byttehandel enn internasjonale prinsipper. Flere hevder at slik avtaleinngåelse er er noe som kjennetegner Trump.