Norsk ekspert om Kims «nyttårsforsett»: - Var dette et fusjonsvåpen, var det puslete

Nord-Korea skal ha prøvesprengt sin første hydrogenbombe, men forsker Halvor Kippe sier det er lang vei igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag våknet Norge til nyheten om at Nord-Korea skal ha prøvesprengt en hydrogenbombe. En lang rekke verdensledere og toppolitikere fra hele verden er svært bekymret og kom raskt med fordømmelser.

Det ble også stilt spørsmål om diktaturet i det hele tatt har evnen til å gjennomføre en slik prøvesprengning, og kilder Dagbladet snakket med i Sør-Korea uttalte blant annet at de «har ledd av Nord-Korea i hele dag».

- Verden vil se opp til oss Ifølge NTB skal landets leder Kim Jong-un for tre uker siden utstedt en ordre om at han ønsket å starte 2016 med et brak.

«La oss starte året 2016 med den gjennomtrengende lyden av vår første hydrogenbombeeksplosjon, slik at hele verden vil se opp til vår sosialistiske og kjernevåpen-utstyrte republikk og det store Koreas arbeiderparti!», skrev Kim i en håndskrevet beskjed, etterfulgt av sin underskrift, i en ordre der han beordrer prøvesprengningen.

Meldingen er datert 15. desember. I en nyere ordre datert 3. januar gir Kim sin endelige godkjennelse til å utføre sprengningen 6. januar.

INSPISERER: Nord-Koreas enehersker og tredjemann i Kim-dynastiet, Kim Jong-un, lovet landet sitt å starte 2016 med «smellet av en hydrogenbombeeksplosjon». Her på en av landets u-båter. Foto: Statlige nyhetsmedier
INSPISERER: Nord-Koreas enehersker og tredjemann i Kim-dynastiet, Kim Jong-un, lovet landet sitt å starte 2016 med «smellet av en hydrogenbombeeksplosjon». Her på en av landets u-båter. Foto: Statlige nyhetsmedier Vis mer

Det antas at Nord-Korea fortsatt er mange år unna å være i besittelse av teknologi og tilstrekkelig kunnskap til å kunne lage en hydrogenbombe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hersker tvil Derfor hersker det også tvil om hvorvidt eksplosjonen onsdag morgen skjedde som følge av en hydrogenbombe-detonasjon. Seismiske målinger viser at utslagene ifølge eksperter var for små til kunne være forårsaket av en hydrogenbombe, skriver NTB.

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, er sterkt kritisk til at Nord-Korea har teknologien som skal til.

- Det er usannsynlig at de besitter den detaljerte kunnskapen som skal til for å bygge velfungerende, tradisjonelle fusjonsvåpen over flere trinn. Selv om prinsippene for slike er velkjent og veldokumentert, så krever det mye utvikling og testing for å mestre det i praksis, sier han til Dagbladet.

- Tror ikke det er et tradisjonelt fusjonsvåpen - Dette var bare landets fjerde kjernefysiske test. Vi kan imidlertid ikke helt utelukke at de har fått tak i relevante testdata fra andre land. Sprengkraften tilsier imidlertid ikke at dette var et fusjonsvåpen, fortsetter eksperten.

Kippe er tydelig på Nord-Korea ikke har testet et tradisjonelt fusjonsvåpen. 

PRØVESPRENGNING: Sørkoreanske medier advarte allerede i oktober om at Nord-Korea forberedte seg på flere underjordiske atomprøvesprengninger i Punggye-ri-området. Det har tidligere blitt gjennomført prøvesprengninger ved den samme testbasen i 2006, 2009 og 2013. Foto: Digital Globe/Reuters/Scanpix
PRØVESPRENGNING: Sørkoreanske medier advarte allerede i oktober om at Nord-Korea forberedte seg på flere underjordiske atomprøvesprengninger i Punggye-ri-området. Det har tidligere blitt gjennomført prøvesprengninger ved den samme testbasen i 2006, 2009 og 2013. Foto: Digital Globe/Reuters/Scanpix Vis mer

- I den forstand at fusjon har bidratt direkte til energiproduksjonen tror jeg absolutt ikke det. Det ville krevd langt flere tidligere tester. Dessuten estimerer jeg sprengkraften på denne testen til i overkant av 20 kilotonn, som er puslete dersom det var et fusjonsvåpen. De har historisk gjerne hatt sprengstyrker på fra flere hundre kilotonn til flere megatonn. Nagasaki-bomben hadde 21 kilotonn i sprengkraft.

Minner fra Den kalde krigen I videoen øverst i saken ser vi klipp fra da USA testet den kraftigste hydrogenbomben landet noensinne har detonert. «Castle Bravo» hadde en sprengkraft på 15 megatonn i 1954.

Sovjet testet på sin side, i 1961, den største hydrogenbomben verden har sett. «Tsar-bomben» hadde en sprengkraft på hele 50 megatonn. Tilsvarende over 50 millioner tonn TNT.

Dette er bilder verden forbinder med den ekstremt ødeleggende hydrogenbombeteknologien, men det er altså et godt stykke, og svært mange nuller som utgjør forskjellen på kilotonn og megatonn.

Ifølge Atomic Heritage Fundation la USAs daværende president, Dwight D. Eisenhower, personlig ned veto mot videre testing av større hydrogenbomber på grunn av teknologiens ekstreme kraft.

- Var ikke vellykket Samtidig har Kippe en teori om at Nord-Korea kan ha kommet et stykke på vei.

- Det er mulig at Nord-Korea delvis har sine ord i behold dersom de har testet et virkningsforsterket fisjonsvåpen. I slike bidrar ikke fusjon av deuterium og tritium direkte til sprengkraften, men til å sørge for at så å si alt plutonium eller uran blir omsatt av fisjon. Vanligvis omsettes kun noen få prosent i rene fisjonsvåpen. Da kan sprengkraften økes til flere hundre kilotonn, forklarer forskeren.

Han tror Nord-Korea har benyttet seg av en svært kompakt ladning med så lite materialer som mulig.

- At vi kun ser litt over 20 kilotonn kan bety at testen ikke var helt vellykket. Hensikten vil være å bygge et våpen om er lite og lett nok til å la seg levere med ballistiske missiler, som landet har mange av. Det kreves testing av både missiler og kjerneladninger separat før en kan utplassere missiler med kjernefysiske stridshoder, sier Kippe.