Angrepet i Omanbukta:

Norsk ekspert tror USAs anklager stemmer

Leder for mediegruppa ved Forsvarets høgskole mener videoen indikerer at det er et fartøy borti tankskipet og fjerner en udetonert mine fra skroget.

OMANBUKTA: Denne videoen skal vise iranske styrker som fjerner en udetonert mine fra et av de to tankskipene som skal ha blitt angrepet i Omanbukta torsdag. ifølge U.S Central Command. De frigir videoen bare timer etter at USAs utenriksminister Mike Pompeo ga Iran skylda for de angivelige angrepene. Video: AP / CNN Vis mer

USAs utenriksminister Mike Pompeo ga torsdag Iran skylda for eksplosjoner på to tankskip i Omanbukta - deriblant «Front Altair» som eies av John Fredriksens Bermuda-registrerte rederi Frontline.

Det andre skipet er Panama-registrerte «Kokuka Courageous».

- USAs vurdering er at Iran er ansvarlig, sa Pompeo på en pressekonferanse. Han begrunnet det blant annet med etterretningsinformasjon, og med at angrepene var «sofistikerte».

Dermed skjerpes tonen betraktelig mellom erkefiendene USA og Iran.

DRAMA: En satellitt fra European Space Agency fanget øyeblikkene da det norsk-eide skipet «Front Altair» sto i full fyr i Omanbukta, torsdag. Foto: ESA / AP Vis mer

- Ser ut som det stemmer

Thomas Slensvik, leder for mediegruppa ved Forsvarets høgskole, slår fast overfor Dagbladet at det kan se ut som det amerikanerne sier stemmer når han ser på videoen av det brennende tankskipet.

- Her ser man at det er et fartøy borti. Det kan virke som det fjernes en udetonert mine fra skroget til tankskipet, slår han fast.

Slensvik utdyper at hvis dette er tilfellet, er ikke det noe man gjør uten at man er kjent med våpnene og hvordan de fungerer.

- Opptrapping

Han konstaterer videre at gårsdagens hendelser fører til en opptrapping og en mer spent situasjon.

- Man begynner å patruljere området mer, det er kanskje den første konsekvensen, og så blir det en politisk avgjørelse om man vil stramme til enda mer.

OMAN: Tankskipet «Front Altair» ble torsdag utsatt for en eksplosjon i Omanbukta. Video: AP Vis mer

Han sier at de som kan komme til å trappe opp patruljeringen er USA, Storbritannia og landene i området - kanskje til og med Iran.

- Hvis de ønsker å opprettholde et skinn av at de ikke har gjort det, kan kanskje også Iran tenkes å begynne økt patruljering, sier han.

Den direkte følgen av en slik opptrapping er at det blir dyrere å eksportere olje ut fra området, blant annet på grunn av dyrere forsikring. Det vil i sin tur gi høyere oljepris.

- Så lett å manipulere bilder

Kjetil Selvik, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), mener likevel at det er for mye usikkerhet i situasjonen til å si noe om hvem som kan stå bak angrepet.

- Begge parter forsøker å benytte denne usikkerheten til sin fordel. Hvis det faktisk er Iran som står bak angrepet, er det veldig viktig for Iran å legge inn så mye tvetydighet som mulig slik at det blir en del av kampen om å definere virkelighetsbildet, sier han.

Han understreker at det foregår en informasjonskrig som gjør at man burde være veldig forsiktig med å trekke konklusjoner for tidlig.

- Det er så lett å manipulere bilder, slår han fast.

Selvik vil ikke utelukke at det kan ha vært et forsøk fra for eksempel en terrorgruppe på å få det til å virke som Iran står ban angrepet for å skape konflikt.

Anstrengt mellom Iran og USA

Selvik forteller at bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran er lang.

- Potensialet for væpnet konflikt mellom de to landene har vært aktuelt siden den islamske revolusjonen og angrepet på den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979. Dette gjorde at Iran fikk status som verstingland i USA. Konflikten har pågått i flere tiår.

Siden dette har flere konflikter oppstått. Amerikanske og iranske styrker barket sammen i Hormuzstredet, som forbinder Omanbukta med Persiabukta, gjentatte ganger i 1988, etter at en iransk mine skadet en amerikansk marinefregatt.

I april 1988 senket amerikanerne tre iranske krigsskip og ødela to iranske overvåkingsplattformer.

Men den dødeligste konfrontasjonen på sjøen mellom de to nasjonene , var i juli 1988. Da skøyt et amerikansk krigsskip ned et iransk passasjerfly, og drepte alle de 290 personene om bord, inkludert 66 barn. Amerikanerne hevdet at mannskapet mistok flyet for et jagerfly.

- Skummelt

Selvik vil kategorisere forholdet mellom USA og Iran som verre etter at Trump-administrasjonen tok over.

- Obama rakk ut en hånd til Iran, og selv om forholdet mellom nasjonene aldri ble veldig nært, så var atomavtalen et skritt nærmere å bedre forholdet. I ettertid har Trump forkastet denne atomavtalen og trakk USA ut.

Slensvik ved Forsvarets høgskole understreker at verken Iran eller USA har noen interesse av at det skal utvikle seg til full krig. Opptrappingen kan likevel få alvorlige følger.

- Hvis det blir mer patruljering, og en økende spenning, øker også muligheten for misforståelser, og det er det skumle ved situasjonen, sier han.

- Hva kan skje da?

- At man seiler for nær hverandre eller oppfatter hverandre som en trussel, og da kan man iverksette et angrep som svar på det, sier Slensvik.

- Logikken bak

Slensvik fra Forsvarets høgskole mener mye tyder på at samme metode ble brukt i dag som i sabotasjeaksjonene mot en norsk tanker og tre andre skip utenfor Emiratene for en måned siden.

Da var konklusjonen som også Norge sluttet seg til at det dreide seg om en «limpet mine» - altså en mine som festes med magnet til et skrog.

- Gjør den teknikken det mer sannsynlig at det er Iran?

-Ja, fordi det tilsier at det er en godt trent, statlig aktør, sier Slensvik.

Han forklarer at motivet Iran gjerne tillegges, hvis det er de som står bak slike angrep, er å vise at «hvis ikke vi får solgt olje, kan vi stoppe hele området for eksport».

- Det er det man mener er logikken bak, sier han.

Kjetil Selvik ved NUPI sier området er strategisk viktig.

- Angrepet skjedde i et område der konflikten mellom USA og Iran er veldig anstrengt, sier Selvik.

- Det er et strategisk viktig område fordi så mye av verdens olje går forbi dette stredet, det betyr at i tillegg til å være et kjerneområde og et sårbart område for Iran, så er det et område som påvirker verdensøkonomien.

Irans ambassade i Oslo har ikke kommet med en uttalelse angående hendelsen overfor Dagbladet, men henviser istedet til en Twitter-melding fra Irans utenriksminister, Mohammad Javad Zarif, hvor han kaller angrepet «mistenkelig»: