VIL GJØRE USA «GREAT AGAIN»: Donald Trump. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIL GJØRE USA «GREAT AGAIN»: Donald Trump. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Norsk ekspert: Trump som president kan bety slutten for Nato

- Vi må begynne å ta på alvor at han kan bli republikansk presidentkandidat, og at han til slutt kan bli president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Før lørdagens primærvalg i Sør-Carolina dominerer Donald Trump nyhetsbildet og meningsmålingene.

Nasjonalt leder han stort. Og til og med de som har vært skeptiske til vinnersjansene hans mener nå at han kan vinne nominasjonen, hvis ikke kandidatene bak ham faller fra og det blir en én mot én-kamp mot for eksempel Marco Rubio.

- Det blir vanskeligere og vanskeligere å stoppe ham, hvis han ikke går på en uforutsett smell eller det blir samling rundt én av de såkalt moderate kandidatene bak ham, sier Svein Melby, USA-ekspert og seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, til Dagbladet.

- Vi må begynne å ta på alvor at han kan bli republikansk presidentkandidat, og at han til slutt kan bli president, sier Melby.

Isolasjonist Han har forsket på amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og skrev tidligere denne uka om Trumps utenrikspolitikk i en kronikk i Dagens Næringsliv.

- Det argumenteres med at også han vil bli fanget av systemet og at fagekspertisen som former utenrikspolitikken vil forme også ham. Men en president har stor makt og mulighet til å forme utenrikspolitikken, sier Melby.

Hva vet man om Trumps utenrikspolitikk? Melby sier Trump framstår som en isolasjonist med en nasjonalistisk tilnærming til USAs internasjonale rolle.

- Han mener USAs store engasjement internasjonalt utarmer landet økonomisk, begrenser handlefriheten og at det fører til at de taper, sier Melby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slutten for Nato? Trumps slagord i valgkampen er at han skal «Make America great again». Han vil skrote frihandelavtalen TPP, og sier han skal få tilbake arbeidsplasser fra Kina og Mexico. Samtidig ønsker han seg en mur på grensa i sør, som Mexico må betale for.

Han vil heller ikke slippe inn muslimer. Han har både skrytt av, og fått skryt fra, Russlands president Vladimir Putin. Og han mener nevnte Putin og Syrias president Bashir al-Assad kan få «ta seg av IS».

Trump vil ha slutt på at USA tar på seg en rolle som verdenspoliti. Det kan få store konsekvenser for Norge og Nato, ledet av generalsekretær Jens Stoltenberg.

- Med Trump som president vil vi kunne få et USA som ikke lenger seg seg like tjent med å opprettholde sikkerhetspolitiske allianser som i dag, og som konsentrerer seg mer om seg selv. Skjer det, vil det bare være et tidsspørsmål før for eksempel Nato vil slutte å eksistere, sier Melby.

- Det er USAs rolle som gjør at det er livskraft i Nato, og et Nato med bare europeiske stater er umulig å forestille seg, sier Melby til Dagbladet.

- Større trussel for Nato enn Putin - Litt spissformulert vil jeg si at Donald Trump er en mye større trussel for Nato enn Vladimir Putin. Hvis vi får et USA som ikke lenger ser seg tjent med å være en hovedgarantist for en liberal verdensorden, vil det være dramatisk for Europa og Norge. Med USA som støttespiller har Europa, og særlig småstater som Norge, langt på vei sluppet å ta de store sikkerhetspolitiske løftene, sier Melby.

Melby mener Trumps politikk bryter med det republikanske partiets utenrikspolitiske hovedlinje de siste 70-årene.

- Hvis han vinner, vil han langt på vei redefinere hele partiet.

En av årsakene til at Trump som president vil kunne ha muligheten til å trappe ned de internasjonale forpliktelsene, er at landet nå er mindre avhengig av import av olje etter skiferoljerevolusjonen.

- Også Obama har dempet USAs rolle i Midtøsten noe. De er ikke like avhengig av energiimport som tidligere, sier Melby.

I hvor stor grad Trump vil gjennomføre valgkampløftene hvis han skulle få vervet, er selvsagt uvisst. Et knippe alvorlige menn i dress vil roe ting ned, som Aftenpostens Frank Rossavik formulerte det. Og det er forskjell på hva som sies på valgmøter i Iowa og New Hampshire, og avgjørelser som tas i Det hvite hus.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram