Norsk feighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tamiler har demonstrert i Oslo i seinere tid, slik eksiltamiler har gjort i mange store byer rundt om i verden, for å vise sin støtte til de over 200.000 tamilene på Sri Lanka som er presset inn i et lite område omringet av den srilankiske regjeringshæren. De mangler mat, medisiner, førstehjelp, vann. De som ikke blir drept av granater, skudd og bomber drepes av sykdom og feilernæring, og vi er vitne til en humanitær katastrofe av store dimensjoner.

Norske medier gir demonstrantene i Norge spalteplass, men det er alt. Vi fordømmer stormingen av den srilankiske ambassaden i Oslo, og en journalist i Aftenposten gikk så langt at han nærmest ga demonstrantene i Norge medansvar om SLA (Sri Lanka Army) nå går hardere til verks mot sivilbefolkningen.

Hva er poenget med å påføre ytterligere skyldfølelse og lidelse til en allerede avmektig diaspora?

Regjeringshæren har aldri vist nåde overfor sivilbefolkningen, det virker som den har bestemt seg for å utslette LTTE, de såkalte Tamiltigrene, og gjerne titusener av sivile, uavhengig hvilke demonstrasjoner tamiler utøver rundt i verden, uavhengig av mekling og norsk snikksnakk.

Det er ikke første gang buddhister og singalesere demonstrerer mot Norge på Sri Lanka, det har skjedd med jevne mellomrom hele veien i «fredsprosessen». Og Norge prøver å få tilbake sin heltestatus ved å vise sin støtte til majoriteten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi i Norge fordømmer hærverk utøvd i desperasjon og avmakt (den srilankiske ambassade), men vi klarer ikke å fordømme noe som tilnærmer seg folkemord på Sri Lanka. Hvorfor slik feighet?

Jeg har full forståelse for at LTTE grep til våpen etter den undertrykking tamilene har blitt utsatt for på Sri Lanka. Tamilene ble fratatt verdighet, fratatt mulighet til utdanning, fratatt retten til et fritt og likeverdig liv med singalesere i sitt eget land. Selv om mange av LTTEs metoder kan fordømmes, er dette uvesentlig i skrivende stund. LTTE har en liten hær sammenliknet med SLA. Det er sivilbefolkningen som lider, og verden ser stilltiende på «den nødvendige kamp mot terror», en statlig livsløgn av dimensjoner.

Hvor skal de sivile flykte? De regjeringsstyrte flyktningleirene er blitt beskrevet som konsentrasjonsleirer. Den singalesiske regjering prøvde først å utrydde tamilsk språk og kultur ved å innføre singalesisk som eneste offentlige språk og nekte tamiler adgang til statsstillinger hvis de ikke lærte singalesisk; ved å nekte dem utdanning på lik linje med singalesere; ved å nekte tamiler adgang til alle maktposisjoner i samfunnet; og ved å internt kolonisere tamilsk flertallsbefolkede områder. Dette er grove overgrep mot et helt folk, og FN og Sikkerhetsrådet må gripe inn snarest. Norge kunne gitt sitt lille bidrag ved å offentlig fordømme regjeringshærens metoder nå, dens brudd på menneskerettigheter, sensur og utestengning av medier. Hjelpeorganisasjoner må få slippe til. Hva har det med krig mot terror å gjøre å nekte medisiner og mat å bli sendt til de sivile i den såkalte frisonen? Intet menneske har rett til å si at «LTTE har seg selv å takke» for de grusomheter som nå skjer med hundretusener av sivile. Fred kan aldri skapes på Sri Lanka ved å drepe de menn som kaller seg Tigre og tamilbefolkningen som støtter dem.