FRIKJENNES:  Det var ikke rotta som brakte svartedauden til Europa og Norge, men loppa, ifølge norsk forsker. Foto: Jean-Jacques Boujot/Flickr/Creative commons
FRIKJENNES: Det var ikke rotta som brakte svartedauden til Europa og Norge, men loppa, ifølge norsk forsker. Foto: Jean-Jacques Boujot/Flickr/Creative commonsVis mer

Norsk forsker frikjenner rottene for svartedauden

Det var ikke rottene, men loppene som brakte svartedauden til Europa, ifølge ny norsk forskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det har lenge vært en nærmest opplest og vedtatt sannhet om svartedauden, men nå står antakelsen for fall:

Ny norsk forskning konkluderer nemlig med at det ikke var rotter, men lopper og andre typer gnagere enn rotter som brakte med seg svartedauden fra Sentral-Asia til Europa og Norge. Det vekker oppsikt internasjonalt.

- Karismatisk sykdom Bak forskningen står blant annet den norske forskeren Nils Chr. Stenseth. Han er professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo. Blant de som har ønsket en del av ham, er britiske BBC.

- Svartedauden er en karismatisk sykdom. På en negativ måte, sier Stenseth humoristisk til Dagbladet og ler.

Han tror det kan være årsaken til at hans forskning på årsakene bak pandemien som antas å ha tatt liv av over halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mange som 50 til 80 millioner mennesker i Europa i perioden 1347-1351, får så mye oppmerksomhet.

- Veldig hyggelig, sier den anerkjente norske professoren om oppstyret som oppsto bare timer etter forskningen ble publisert på nettet.

Fra gnager til loppe Selv om rottene ifølge Stenseth er frikjent for og ha fraktet svartedauden til Europa, spilte gnagere som ørkenrotter en vesentlig rolle i pestutbruddet, forteller Stenseth til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen år før pesten gjorde sitt inntog i Norge og Europa, var det gode klimaktiske forhold for blant annet ørkenrotter i Sentral-Asia. Da bygde bestanden seg opp. Så kom det tørke, og bestanden minket kraftig.

Ørkenrottene var bærere av bakterien, men forble stort sett i Sentral-Asia. Loppene imidlertid, gjorde kanskje ikke det, ifølge forskeren.

- Når bestanden av ørkenrotter er lav, blir loppene mer aktive. De hopper over på andre pattedyr, som mennesker, sier Stenseth.

Kom over havet og Silkeveien Tolv til 15 år etter dette, da det var gode forhold for pesten i Sentral-Asia, kom pesten til oss. Over havet og Silkeveien ble loppene og bakterien fraktet til Europa.

- Ved å se på tre-ringer, kan man rekonstruere hvordan klimaet har vært bakover i tid, sier Stenseth om hvilke metoder han og gruppa med forskere han arbeidet sammen med, har brukt.

Det gjorde gruppen i Europa og Sentral-Asia. En teori var at det på en måte var sammenheng mellom klimavariasjon i Europa og pestutbrudd på samme kontinent.

- En slik sammenheng fant vi ikke, men klimaforholdene som har skapt gode forhold for ørkenrottene i Sentral-Asia har jo spilt en rolle i pestens inntog til Europa, sier Stenseth.

Varte i hundrevis av år Det var ikke før på 1700-tallet at utbrudd av svartedauden i Europa stoppet, selv om pandemien hadde gitt seg, ifølge forskeren og professoren.

- Pestutbrudd skjer hvert år over hele verden, men det har ikke skjedd i Europa siden 1700-tallet. Man har hele tiden trodd at et reservoar med gnagere var årsaken til pestutbruddet, men hadde det vært et gnagerreservoar i Europa, hadde vi også hatt pestutbrudd fra tid til annen her i Europa, sier Stenseth, og legger beroligende til:

- Derfor tror jeg ingenting på at vi får en «ny» svartedød i Europa. Rett og slett fordi vi ikke har et gnagerreservoar.

FORSKER: Professor Nils Chr. Stenseth står bak den nye forskningen som frikjenner rottene skylden i utbruddet av svartedauden i Norge og Europa. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
FORSKER: Professor Nils Chr. Stenseth står bak den nye forskningen som frikjenner rottene skylden i utbruddet av svartedauden i Norge og Europa. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer