- FEILINFORMERT: Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk hos Folkehelseinstituttet, mener norske myndigheter er redde for å si ting om tobakk som kan oppfattes som positivt. ILLUSTRASJONSBILDE: SHUTTERSTOCK
- FEILINFORMERT: Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk hos Folkehelseinstituttet, mener norske myndigheter er redde for å si ting om tobakk som kan oppfattes som positivt. ILLUSTRASJONSBILDE: SHUTTERSTOCKVis mer

Norsk forsker om snus: - Befolkningen bærer på sterke misoppfatninger

Mener nordmenn tror snus er farligere enn det faktisk er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den svenske Snuskommissionen sendte denne uka inn en rapport hvor de har gjennomgått ulik snusforskning.

Rapporten kommer i kjølvannet av et forslag lagt fram av den svenske regjeringen i starten av mars. Ifølge Expressen er målet i hovedsak å få ned tobakksforbruket i befolkningen.

«Utrederen [folkehelseminister Gabriel Wikström] foreslår blant annet at såkalte E-sigaretter ikke skal få brukes i røykfrie soner og det skal innføres et forbud mot eksponering av samtlige tobakksvarer i butikkene. Det bør dessuten, ifølge utrederen, bli forbudt å røyke på uteserveringer og togperronger», skriver den svenske avisa.

Også snus omfattes av forslaget. Folkehelseministeren ønsker at snusprodusentene ikke skal få merke boksene med informasjon om smak.

Finansieres av industrien

Selv omtaler Snuskommissionen seg som en uavhengig kommisjon, men opplyser om at de finansieres av Svenska Snustillverkarföreningen.

Svenska Snustillverkarföreningen beskrives som «en sammenslutning av foretak i Sverige som produserer, markedsfører og selger snus. Kommisjonens konklusjoner er imidlertid uavhengig av finansieringskildene, og disse har derfor heller ikke hatt mulighet til å delta i møter eller komme med synspunkter på rapportens innhold».

Snuskommissionen mener at den nåværende sammenligningen mellom snus og røyk framstår som feil, fordi produktene inneholder ulike stoffer og dermed påvirker helsa på helt ulike måter.

- I Sverige har vi den største andelen snusere i Vest-Europa. 18 prosent av den mannlige befolkningen snuser. Vi har også Europas laveste andel røykere, noe som betyr at vi har færre røykrelaterte sykdommer enn mennesker i andre land. Røyker man 30-40 røyk om dagen dør man etter hvert. Snusen dør man ikke av, snusen utvikler ikke de kreftfremkallende stoffene, mener Anders Milton, lege og formann i Snuskommissionen, til Dagbladet.

«Det er ikke farlig»

I forbindelse med rapporten skrev kommisjonen et innlegg på Aftonbladets debattsider.

Under tittelen «La snusen være - det er ikke farlig», mener artikkelforfatterne at svenske myndigheter spenner bein på seg selv.

«Mens omverdenen ser på Sverige som et forbilde, gjør vi selv vårt beste for å motarbeide utviklingen. I forslaget til en ny tobakkslov skal snus og sigaretter behandles som likeverdige produkter. Helseeffektene anses som noe sekundært».

- Myndighetene har et problem

Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk hos Folkehelseinstituttet, mener at reguleringen av produktene må reflektere skadepotensialet også her i Norge.

- Snustypene som brukes i Skandinavia har høyst fem til ti prosent av faregraden til tobakkssigaretter, og snus brukes dessuten av mange røykere for å slutte eller trappe ned den livsfarlige røykingen. En regulatorisk likebehandling av snus og sigaretter er vanskelig å forsvare, sier Lund til Dagbladet.

Han mener at norske myndigheter har problemer med å skulle uttale seg positivt om snus.

- Det er to budskap som skal leveres fra myndighetenes side. De er motstridende og det er problemet. De skal tilrettelegge for at røykerne kan gå over til snus. For å gjøre det må man fortelle at snus er mindre farlig og man kan ikke bruke de samme regulatoriske reglene. Altså må man gi snus et konkurransefortrinn. Samtidig skal man fortelle ungdom som ennå ikke har begynt med tobakk at de heller ikke skal begynne med det.

- Høyere gevinst for folkehelsa

Tall fra SSB viser en nedgang i antall røykere i Norge de siste ti årene. I 2015 røyket 15 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år. Det var en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2005.

Samtidig har andelen som snuser gått opp fra 7 prosent i 2010 til 10 prosent i 2015, men SSB skriver at det siden 2011 har vært liten endring i bruk av snus.

«Etter en topp i 2011 med 32 prosent snusbruk i aldersgruppen 16-24 år var det i 2015 25 prosent som brukte snus daglig eller av og til. Det er først og fremst den sporadiske bruken av snus som har gått ned».

Karl Erik Lund mener at ungdommer alltid vil ha hang til å begynne med det «forbudte». Derfor er det viktigste man kan gjøre å fortelle dem at det er forskjell på produktene.

- Vi har drevet med snusforskning i ti år og publisert masse av forskningen vår. Fram til nå kan vi si at snus som røykeavvenningsmiddel har gitt mye høyere gevinst for folkehelsa, enn det negative bidraget som fører til at unge som ellers aldri ville begynt med tobakk, har startet å snuse.

Færre nitrosaminer

Snuskommissionens rapport tar for seg ulik forskning basert på snus i tilknytning til både munnhelse, hjerneslag, åreforkalkning, hjerte- og karsykdommer, risikoen for diabetes, kreft, MS, Parkinson, alzheimer og graviditet.

Der kommisjonen sammenlikner forskningsresultater fra studier om snus og kreft, skriver de at resultatene endrer seg avhengig av hvilken kreftform som studeres og hvilken metode som er brukt.

Rapporten peker på at flere av studiene som har vært gjennomført ikke har tatt hensyn til bakgrunnsfaktorer, som alkoholinntak og yrke.

De ulike studiene peker i noenlunde ulike retninger: I den ene mener man at det finnes en sammenheng mellom kreftrelatert død og røyking og snusing. I en annen har man funnet at snusing ikke fører til en økning i risikoen for kreft i endetarmen eller tykktarmen. En tredje forteller at mennesker som snuser, sammenliknet med mennesker som ikke bruker tobakk, har større sjanse for å få kreft i bukspyttkjertelen enn for å få kreft i munnhulen.

En annen studie viste at alkohol og røyk hadde en sterk effekt på risikoen for å få kreft i overflatevevet i øre-nese-hals-regionen, men at snusing ikke medførte en større risiko.

«En større metaanalyse som omhandler kreft i bukspyttkjertelen og tobakk har nylig blitt gjennomført. Studien gjennomført av et internasjonalt forskningsteam avfeier at det overhodet finnes noen kobling mellom kreft i bukspyttkjertel og tobakk. Metaanalysen baserer seg i hovedsak på studier av andre typer europeisk og og amerikansk røykfri tobakk enn svensk snus. Men om det ikke finnes noen sammenheng mellom kreft og disse formene for røykfri tobakk så er det ikke sannsynlig at det skulle finnes en sammenheng når det kommer til svensk snus».

Kommisjonen peker også på endringen i produksjonsprosessen de siste årene.

«Forekomsten av nitrosaminer minsket markant i snus bare mellom 1980-tallet og 2001/2002. Jo mer forfinet produktet blir, jo mindre blir forekomsten av skadelige stoffer».

I 2005 publiserte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en rapport der de skriver at den daværende dokumentasjonen om kreftutvikling ved bruk av røykfri tobakk baserer seg på produkter markedsført de siste 40 årene.

«Skandinavisk snus har nå et lavere innhold av kreftfremkallende nitrosaminer enn amerikansk snus. I fremtiden vil studier med skandinavisk snus trolig være mest relevante for problemstillinger knyttet til kreftutvikling i Norge».

- Sterke misoppfatninger

Ifølge en SIRUS-rapport fra 2009 har Sverige den laveste tobakksrelaterte dødligheten i den vestlige verden, selv om tobakkskonsumet per forbruker var litt høyere enn i Norge på det aktuelle tidspunktet.

- Hvis vi sammenlikner med andre sammenliknbare land har vi hatt en raskere røykereduksjon i Norge. Vi er ikke avhengige av snus for å få ned statistikken, men det bidrar, sier Karl Erik Lund i Folkehelseinstituttet.

- Artikkelforfatterne mener at svenske myndigheter bidrar til å skape et bilde av snus som er verre enn forskningsresultatene skulle tilsi. Hvordan er situasjonen i Norge?

- Dette kan man måle på to måter: Man kan ta utgangspunkt i hva myndighetene faktisk har sagt og hvilke risikooppfatninger som eksisterer. I dag bærer befolkningen på sterke misoppfatninger. De tror snus er farligere sammenlignet med sigarettrøyking enn det faktisk er. Helsedirektoratet sier ofte at snus er mindre farlig, men det sitter langt inne å skulle uttale noe om tobakk som kan oppfattes positivt.

Den svenske Snuskommissionen består av disse fire:
Anders Milton, lege, tidligere formann i legeforbundet og tidligere psykiatrikoordinator for den svenske regjeringen.
Kinna Bellander, journalist, tidligere arbeidet i Aftonbladet og TV4.
Göran Johnsson, tidligere formann i fagforeningen IF Metall og medlem av Socialdemokraternas arbeidsutvalg.
Karl Olov Fagerström, tobakk- og nikotinforsker.