EN GIGANTISK DYPFRYSER: Siden 2006 har de reddet over 2000 gjenstander. Dette er godt over halvparten av funnene fra lignende forskning globalt. Video: secretsoftheice.com / Oppland fylkeskommune Vis mer

Norsk forskningsprosjekt får stor internasjonal oppmerksomhet

Funnene fra et norsk forskningsprosjekt kan vise at nordmenn tilpasset seg klimaforandringene for 1500 år siden. Det har fått oppmerksomhet fra hele verden.

- Temperaturene stiger, havet stiger, og isen smelter. Også i det norske høyfjellet. Og der har det vist seg å gjemme seg veldig mange spennende arkeologiske funn, sier Lars Pilø, leder for det brearkeologiske sikringsprogrammet i Oppland og redaktør i Secrets of the Ice til Dagbladet.

Siden 2006 har Oppland fylkeskommune samarbeidet med Kulturhistorisk museum i Oslo for å redde artefaktene som kommer ut av den smeltende isen. I løpet av denne perioden har de reddet over 2000 gjenstander. Dette er godt over halvparten av funnene fra lignende forskning globalt, ifølge Pilø.

- Mange av gjenstandene er like godt bevart som de var da de ble mistet i isen for flere tusen år siden.

EN AV 200: Arkeolog Elling Utvik Wammer med en 1500 år gammel pil. Sammen med arkeologkolleger har han funnet nesten 200 piler og snart 2000 arkeologiske gjenstander i snøen i Oppland de siste ti årene. FOTO: Secrets of the Ice / Oppland Fylkeskommune
EN AV 200: Arkeolog Elling Utvik Wammer med en 1500 år gammel pil. Sammen med arkeologkolleger har han funnet nesten 200 piler og snart 2000 arkeologiske gjenstander i snøen i Oppland de siste ti årene. FOTO: Secrets of the Ice / Oppland Fylkeskommune Vis mer

- En gigantisk dypfryser

Pilø forteller at de har funnet omtrent 180 piler totalt, der de eldste kan dateres tilbake til 4000 år før Kristus. Han forklarer hvordan gjenstandene kan være så godt bevart på følgende måte:

- Når gjenstandene ligger i isen på høyfjellet er det akkurat som en gigantisk dypfryser, som bevarer gjenstandene veldig godt. På grunn av klimaendringene er det nå som at noen har tatt strømmen til dypfryseren, og da må vi opp og redde det som kommer ut av isen, forteller han.

- I fjellpassene kan man finne nesten hva som helst, sier Pilø, og nevner klær, sleder og ski som eksempler på hva arkeologene finner begravd i snøen, i tillegg til våpen som pilspisser og buer.

James Barrett er professor i arkeologi ved Universitetet i Cambridge. Han har vært med på feltet i Oppland flere ganger, og forteller at det er lite som slår følelsen av å være med på et spesielt funn:

- Å være med på et funn er alltid gøy. Men nesten mer tilfredsstillende er all informasjonen vi får fra mange, nærmest dagligdagse funn. Disse hjelper oss å lage et historisk bilde av hvordan fjellene ble brukt, sier han til Dagbladet.

Internasjonal oppmerksomhet

Da rapporten som presenterer resultatene for de ti siste årene ble lagt frem tidligere denne uken, gikk det ikke lang tid før internasjonale forskningstidsskrifter kastet seg over saken. Blant dem var National Geographic.

- Terskelen for å komme med i National Geographic er ganske høy. Men vi har siden 2010 hatt relativt stor oppmerksomhet knyttet til vårt arbeid, forteller Pilø, som mener han har forklaringen på oppmerksomheten.

PIL: Denne pilen er karbondatert til ca 800 e. Kr. Foto: Secrets of the Ice / Oppland fylkeskommune
PIL: Denne pilen er karbondatert til ca 800 e. Kr. Foto: Secrets of the Ice / Oppland fylkeskommune Vis mer

- Prosjektet kombinerer det utrolige spennende arbeidet med ting som kommer ut av isen og forskning på klimaendringer.​

James Barrett legger til at han tror kvaliteten på forskningen er avgjørende for oppmerksomheten forskningen får:

- Jeg tror at det er den gode bevaringen av artefaktene og historien de forteller, basert på god forskning, som har fanget folks fantasier, sier han.

En annen grunn til oppmerksomheten fra forskningskretser verden over er at funnene fra forskningen tyder på at menneskene i Oppland tilpasset seg klimaforandringene, i stedet for å bli ofre for dem. Under det såkalte klimasjokket i 536 førte to store vulkanutbrudd til at temperaturen sank på hele den nordlige halvkule. Forskning har tidligere vist at dette førte til sviktende avlinger og befolkningsnedgang. Det er ikke nødvendigvis tilfelle i Oppland:

- Vi ser at funnmengden i denne perioden fortsetter å øke, noe vi knytter til at befolkningen i Nord-Grudbrandsdalen tilpasset seg klimaendringene ved å øke jakten i fjellet. Dermed finner vi også flere funn fra isen i denne perioden, sier Pilø til Dagbladet.

KLÆR: Denne skjorten er karbondatert til ca 300 år e. Kr. Foto: Secrets of the Ice / Oppland fylkeskommune
KLÆR: Denne skjorten er karbondatert til ca 300 år e. Kr. Foto: Secrets of the Ice / Oppland fylkeskommune Vis mer

​Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen er glad for at verdens forskerøyne nå rettes mot Oppland:

- Brearkeologien i Oppland er i verdensklasse! På vegne av Oppland fylkeskommune vil jeg understreke hvor stolte vi er av den jobben som gjøres av dyktige fagfolk. Det er interessante historiske perspektiver på klima og levesett som smelter fram under isen, og det klarer vi å fange opp før det er for sent. Det er tøft at dette arbeidet også omtales av National Geographic, sier han til Oppland fylkeskommunes nettsider.