Norsk gravrøveri med statens velsignelse

Samene får tilbake 94 skjeletter.

SISTE HVILE: Professor emeritus Gunnar Nicolaysen ved Unviersitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse kirken med en av kassene med skjelettet av skoltesame. De 94 skjelettene får sin siste hvile i massegraven i bakgrunnen. Foto: Per Lars Tonstad / Dagbladet
SISTE HVILE: Professor emeritus Gunnar Nicolaysen ved Unviersitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse kirken med en av kassene med skjelettet av skoltesame. De 94 skjelettene får sin siste hvile i massegraven i bakgrunnen. Foto: Per Lars Tonstad / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NEIDEN (Dagbladet): I morgentimene i dag plasseres 91 kasser med skjeletter av skoltesamer i en massegrav i Neiden ved Kirkenes. De tre siste kassene skal følges til gravstedet av en prominent forsamling klokken to i ettermiddag.

- Endelig er levningene på plass der de hører hjemme. Det er på høy tid. Og gjenbegravelsen skjer på en verdig og flott måte, sier professor eremitus Gunnar Nicolaysen ved Universitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse menigheten i Oslo.

Skjeletter fjernet Dermed settes punktum for et lite verdig kapittel både innen norsk vitenskap og norsk samepolitisk historie. I 1915 skjedde gravrøveriet i Neiden med Stortingets velsignelse.

Gravene ble gravd opp, og 94 skjeletter fjernet og brakt til hovedstaden. Hensikten var å drive raseforskning på den samiske minoriteten. Skoltesamene ble ikke engang spurt om det var greit å åpne gravene.

De protesterte etter fattig evne, men hadde ingen sjanse mot overmakten. Det skulle gå 96 år før levningene ble tilbakeført.  

I en etisk gråsone - Er dette en skamplett i norsk historie?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer