NEIDEN (Dagbladet): I morgentimene i dag plasseres 91 kasser med skjeletter av skoltesamer i en massegrav i Neiden ved Kirkenes. De tre siste kassene skal følges til gravstedet av en prominent forsamling klokken to i ettermiddag.
- Endelig er levningene på plass der de hører hjemme. Det er på høy tid. Og gjenbegravelsen skjer på en verdig og flott måte, sier professor eremitus Gunnar Nicolaysen ved Universitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse menigheten i Oslo.
Skjeletter fjernet Dermed settes punktum for et lite verdig kapittel både innen norsk vitenskap og norsk samepolitisk historie. I 1915 skjedde gravrøveriet i Neiden med Stortingets velsignelse.
Gravene ble gravd opp, og 94 skjeletter fjernet og brakt til hovedstaden. Hensikten var å drive raseforskning på den samiske minoriteten. Skoltesamene ble ikke engang spurt om det var greit å åpne gravene.
De protesterte etter fattig evne, men hadde ingen sjanse mot overmakten. Det skulle gå 96 år før levningene ble tilbakeført.
I en etisk gråsone - Er dette en skamplett i norsk historie?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger