SISTE HVILE: Professor emeritus Gunnar Nicolaysen ved Unviersitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse kirken med en av kassene med skjelettet av skoltesame. De 94 skjelettene får sin siste hvile i massegraven i bakgrunnen. Foto: Per Lars Tonstad / Dagbladet
SISTE HVILE: Professor emeritus Gunnar Nicolaysen ved Unviersitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse kirken med en av kassene med skjelettet av skoltesame. De 94 skjelettene får sin siste hvile i massegraven i bakgrunnen. Foto: Per Lars Tonstad / DagbladetVis mer

Norsk gravrøveri med statens velsignelse

Samene får tilbake 94 skjeletter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEIDEN (Dagbladet): I morgentimene i dag plasseres 91 kasser med skjeletter av skoltesamer i en massegrav i Neiden ved Kirkenes. De tre siste kassene skal følges til gravstedet av en prominent forsamling klokken to i ettermiddag.

- Endelig er levningene på plass der de hører hjemme. Det er på høy tid. Og gjenbegravelsen skjer på en verdig og flott måte, sier professor eremitus Gunnar Nicolaysen ved Universitetet i Oslo og fader Johannes fra den ortodokse menigheten i Oslo.

Skjeletter fjernet Dermed settes punktum for et lite verdig kapittel både innen norsk vitenskap og norsk samepolitisk historie. I 1915 skjedde gravrøveriet i Neiden med Stortingets velsignelse.

Gravene ble gravd opp, og 94 skjeletter fjernet og brakt til hovedstaden. Hensikten var å drive raseforskning på den samiske minoriteten. Skoltesamene ble ikke engang spurt om det var greit å åpne gravene.

De protesterte etter fattig evne, men hadde ingen sjanse mot overmakten. Det skulle gå 96 år før levningene ble tilbakeført.  

I en etisk gråsone - Er dette en skamplett i norsk historie?

- Skamplett er et litt sterkt uttrykk for meg. Datidens vitenskapsmenn gikk formelt riktig fram, de fikk tillatelse av Stortinget til å åpne gravene. Men det var en betydelig motstand mot utgravningene, og de lokale ble ikke spurt. Med dagens øyne kan man si at det var svært uheldig at man ikke tok hensyn til skoltesamenes syn, derfor ligger nok denne handlingen i en etisk gråsone, sier Nicolaysen til Dagbladet.

Statsråd Rigmor Aasrud skal lede an i prosesjonen som følger de tre siste kistene til den felles gravplassen ved bredden av Neidenelva.

Det kommer flere busser med skoltesamer fra Finland. Den ortodokse kirken er høyt representert med erkebiskop Gabriel fra Paris, metropolitt Panteleimon fra Oulu og biskop Simon fra Murmansk, mens biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland representerer den norske kirke. Seremonien vil bli forettet på fire språk - skoltesamisk, norsk, kirkeslavisk og finsk.  

Prøver av alle er bevart I mange årtier har skoltesamer ønsket å få levningene ført tilbake til egen jord. De føler at gravrøveriet har krenket deres sjel, identitiet og verdighet. Men noen er uenige i tidspunktet for tilbakeføringen, de mener det hadde vært naturlig at det skjedde ved 100-årsmarkeringen i 2015.

Mange peker også på at forskning på materialet fortsatt kan gi interessante svar.

-Vi har tatt prøver av alle skjelettene, slik at forskning fortsatt kan være mulig. Men pr. i dag er det ikke foreslått nye forskningsprosjekter. Forskning på materiale som ikke er tilkommet på en etisk forsvarlig måte er ikke lett. Vår vurdering i dag er også at raseforskningen tidlig i forrige århundre ikke var helt grei, sier professor Gunnar Nicolaysen.

Analyser av prøver fra 10 tilfeldig utvalgte skjeletter, viser at de hadde ligget 300-600 år i jorden da de ble tatt opp. Noen av skjelettene er komplette, andre har ligget i et jordsmonn som ikke konserverer så godt og er derfor mangelfulle og har til dels gått i oppløsning.  

Minoriteten som tapte alt Skoltesamene, som også kalles østsamene, er en liten minoritet blant samene. Før riksgrensene ble trukket på Nordkalotten i 1826 brukte skoltesamene de store landområdene i nord som sitt eget.

De hadde sitt eget system for myndighetsutøvelse. Ved grensedelingen ble de splittet mellom Russland, Finland og Norge. Den norske stat tok kontrollen over skoltesamenes  land. Det skjedde uten forhandlinger eller erstatninger.

Skoltesamene tapte sitt næringsgrunnlag. Fornorskningen fortsatte med harde metoder, og samene ble fortrengt til små områder hvor forutsetningene for å overleve var dårlige.

Noen slo seg ned på russisk og finsk side, hvor de nasjonale myndighetene så med mildere øyne på minoriteten i nord. I Norge døde skoltesamisk språk og kultur sakte hen. Dagens etterkommere har mistet språket, men er bevisst sin bakgrunn.

De har prøvd sin sak for norske domstoler, de ønsker å få tilbake rettigheter til fiske, land og reindrift. Saken er prøvd helt opp til Høyesterett, skoltesamene har gått på nederlag etter nederlag. Mange vil føle det som en ørliten seier når sanden i dag strøs over de 94 kistene. Den samiske minoriteten fikk i hvert fall skjelettene tilbake.

MINNESMERKET: Skoltesamene er ortodokse kristne, og dette minnesmerket skal stå på massegraven i Neiden. Foto: Per Lars Tonstad / Dagbladet
MINNESMERKET: Skoltesamene er ortodokse kristne, og dette minnesmerket skal stå på massegraven i Neiden. Foto: Per Lars Tonstad / Dagbladet Vis mer