Norsk høflighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HØFLIGHET: Haddy N`jie er i sin spalte i Dagbladet 23. mai lite fornøyd med nordmenns generelle høflighetsnivå. Hun har faktisk så dårlige erfaringer på dette området, at hun synes det er på sin plass å dele noen av sine åpenbart vonde og sårende opplevelser med leserne. Men står det så dårlig til i det norske samfunnet? Eier vi ikke evnen til å kommunisere med andre på en god og høflig måte? Er vi nordmenn virkelig en blitt pariakaste som ingen andre vil ha befatning med? Jeg har i likhet med Haddy N`jie reist mye, så vel utenlands som innenlands, og med dette i bagasjen ser jeg gode grunner til å tegne et annet bilde av nordmenns væremåte.

De fleste land har hatt en rivende utvikling de siste årene, og et moderne, stressende og oppjaget velferdssamfunn krever i dag svært mye av oss mennesker. Jobben krever mer, familien krever sitt og mange har mer enn nok med deres egen gjøren og laden enn andres. I en slik verden har myke verdier som sosialt liv og omsorg for andre i en viss grad måttet lide. Poenget er at dette ikke er noe spesielt fenomen i Norge, tvert i mot er jeg av den klare oppfatning at det slikt sett står bedre til her enn i mange andre land i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg har nylig reist i samtlige baltiske land samt Polen. Kulturen er annerledes i Øst-Europa; det er tradisjon for ikke å smile til andre (dette kan oppfattes som en invitt, noe som ikke skal forekomme), alminnelig høflighet i form av hilsing og nikking er fraværende og servicen er på et lavnivå. Rett nok har jeg opplevd sure og gretne ekspeditører og hotellresepsjonister som er travelt opptatt med sitt også i Norge, men her hører dette til unntakene.

Å være bedre enn Øst-Europa er vel og bra, men selvfølgelig ingen attraktiv målestokk for oss nordmenn. Hva så med engelskmennene, og amerikanerne? Vi kjenner jo alle den engelske høfligheten, og den til dels overdrevne amerikanske høfligheten. N`jie hevder nordmenn totalt mangler høflighetsfraser, og evne til small-talk. Vi evner ikke å kommunisere med andre, er redde for å prate. Men er det virkelig slik? Nei, på ingen måte. Jeg synes de aller fleste nordmenn oppfører seg flott og korrekt – og ikke minst logisk – på dette området. Er overfladiskhet noe høythengende som det er verdt å trakte etter? Er amerikanernes small-talk en mer korrekt måte å samtale på? Min mening er et rungende nei. Den tradisjonelle small-talken kan med fordel benyttes til dating og i forretningsmessig sammenheng, men er ellers et unødvendig onde.

Dessuten har vi da et vell av høflighetsfraser blant nordmenn allerede – halvveis amerikaniserte som vi jo er. Tenk bare på den obligatoriske hilserunden på slektsstevnet, ved koldtbordet eller etter maten. For ikke å snakke om den intetsigende konversasjonen som foregår i baren og på toalettet. Totalt meningsløs prat, spør du meg. Vi har altså dette allerede, men så vil N`jie ha mer. Det er viktig å bli sett og hørt, men å spørre «hvordan har du det?» når vedkommende overhodet ikke er interessert i hvordan den andre har det – og attpå til er forvunnet rundt hjørnet når et veloverveid og gjennomtenkt svar etter hvert kommer, blir for overfladisk. Da blir det amerikanske tilstander, og det vil vi ikke ha i Norge.