Norsk hovmod

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) ble opprettet av Europarådet etter initiativ fra Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen utarbeider rapporter om alle europeiske land, med en syklus på 4- 5 år. Nylig ble den tredje rapporten om Norge offentliggjort.
  • Riktignok kan forfatterne spore en viss endring i positiv retning siden forrige rapport, men de er i all hovedsak av formell natur. Når det gjelder iverksettelse og ikke minst vilje til å gripe fatt i problemene eller i det hele tatt ta dem på alvor, er det ennå svært mye igjen å ønske. For eksempel har Norge vedtatt en handlingsplan mot rasisme og diskriminering innen arbeidsliv, utdanning, offentlige tjenester, strafferettssystemet og lokalmiljø. Men en plan alene gjør ingen sommer.
  • Likeledes bemerker rapporten at myndighetene tidligere har hevdet at utenlandske kvinner som blir skilt fra sine ektemenn på grunn av mishandling, har rett til oppholdstillatelse. Ikke desto mindre har ECRI mottatt en rekke rapporter om at slike kvinner blir utvist. Også behandlingen av de såkalt ureturnerbare asylsøkerne bekymrer ECRI, som etterlyser prosedyrer som kan legalisere deres status.
  • ECRI påpeker også den norske skolens praksis med å plassere barn i forskjellige norskklasser, uten klare kriterier, og uten at barna blir fulgt opp med tester, slik at de kan komme fra den ene klassen til den andre. I praksis fungerer systemet stigmatiserende. Arbeidsgivere vil ofte ikke ansette mennesker som bare har hatt norsk som andrespråk på skolen.
  • Rapporten har selvfølgelig bare rådgivende status. Hensikten er å sette søkelys på felter som kan være problematiske, og som sådan er den et utmerket utgangspunkt for debatt og nasjonal selverkjennelse. Slik er den ikke blitt mottatt. Bortsett fra Carl I. Hagen og Erna Solberg har alle politikerne møtt den med taushet. Hagen fordømte den som uten troverdighet samme dag som den ble offentliggjort. Erna Solberg har sagt at hun absolutt ikke har tenkt å legalisere tilværelsen for den håndfullen ureturnerbare asylsøkere som rapporten nevner.
  • Rasisme og diskriminering kan ikke bekjempes med lovverk alene. Bevisstheten i samfunnet som sådan må heves, forståelsen av at menneskerettighetene forplikter også oss, må bli synlig. I dette perspektivet er politikernes tause eller fordømmende hovmod rystende. Slik bidrar de til forakt for menneskerettighetene og forsøpling av debatten. Er det virkelig så vanskelig å se at også utlendinger har rettigheter i dette landet?