Norsk ilddåp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • 2000 observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) skal overvåke det urolige Balkans skjøreste avtale. De første 13 kom til Jugoslavia i går. Tallet, 13, er - får vi håpe - tilfeldig. Men det er ingen hemmelighet at oppgaven er helt på grensen til det umulige. Dette er grunnene:
  • De 2000 skal overvåke en avtale som NATO tvang på Serbias sterke mann, Slobodan Milosevic. Både han og kosovoalbanernes geriljahær UCK er sterke motstandere av avtalen. Dessuten spriker den i alle retninger, og er åpen for mange tolkninger. Det forutsettes likevel at avtalen skal virke, til tross for at de 2000 observatørene ikke har noen militær støtte i sitt farlige arbeid med å kartlegge hvem som er aggressor når og hvor.
  • Det betyr at krisene vil komme tett. Fra 1. januar overtar Norge formannskapet i OSSE. Norge skal administrere verdenssamfunnets innsats i Kosovo. Og selv om Norge har forberedt seg godt på den tunge utenrikspolitiske oppgaven, så kan ingen forberedelse garantere et vellykket resultat.
  • Et vellykket resultat forutsetter velvillige parter. Men som Dagbladets reportasjer fra den aktuelle krisa viser, så eksisterer det ingen velvilje mellom partene i Kosovo. På det politiske plan lever partene på hver sin planet, og verken ledere eller vanlige mennesker snakker sammen. For serberne er enhver albansk mann mellom 16 og 50 år en potensiell terrorist, og blir behandlet deretter. For albanerne er serberne et undertrykkende herrefolk som vil knuse deres egenart. Og også de behandles deretter - med forakt.
  • Det er i dette miljøet preget av hat og uforsonlighet at OSSE, med lille Norge ved roret, skal så spiren til fred. Det er en formidabel oppgave, og kan ikke løses uten at partene selv blir gjort ansvarlige for sine handlinger.