- Norsk innvandrerforskning er feig

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi befinner oss i en utrolig situasjon når det gjelder kunnskapsformidling om innvandring. Resultatet er at det norske folk får dårligere og dårligere informasjon på dette feltet, sier sosiologiprofessor Ottar Brox ved Norsk Institutt for By og Regionsforskning.

Brox er en av flere av de mest profilerte, anerkjente forskere Dagbladet har snakket med som mener «innvandrerforskningen» er så polarisert og preget av politiske agendaer, at forskningsfunn blir sett på som politiske utspill.

Bedriver selvsensur

NOVA-forsker Tormod Øia mener norske forskere driver selvsensur for å tekkes dem som bevilger forskningsmidler.

-  Det er en klar selvsensur blant bestillere og utførere av forskning på innvandrere. Alle er enige om forskningens prinsipper, at den skal være objektiv. Men i praksis er dette veldig vanskelig.

Brox mener sammensetningen av programstyrene i forskningsrådet er et problem:

-  Sånn som utvalgene er sammensatt, er det så mange interesser inne i bildet at hvis noe er kontroversielt blir det lett ikke finansiert, sier Brox.

Øia gir et eksempel på tabuforskning:

-  Det finnes ingen forskning på hvordan det oppleves at det kommer mange innvandrere i et lokalmiljø, at innvandrere er i flertall på skolen, og så videre.

-  Vi ser at «hvite» rømmer fra innvandrerområder når de får barn i skolealder, men forskning på hvorfor de gjør dette finnes ikke, fordi dette får ingen lov til å ta tak i. Det er forbudt, og et stort tabu, sier Øia.

Mye er tabubelagt

Også forsker og sosialantropolog Inger Lise Lien ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress mener at forskning på minoriteter er tabubelagt.

-  Det er vanskelig å ta opp dette med kriminalitet. Det blir møtt med sinne og indignasjon. Offisielt heter det at man skal oppmuntre til dristighet i forskningen, men man får lite applaus dersom man utfordrer konvensjonell kunnskap, sier Lien.

FAFO-forsker Anne Britt Djuve mener forskere gjør innvandrere en bjørnetjeneste ved å drive selvsensur.

-  Vi er nødt til å forske på utsatte grupper, og publisere funnene selv om de er ubehagelige.

Sannferdig forskning

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén mener forskningsrådet ikke er redde for kontroversiell forskning. -  Vår forskning skal være så fri og sannferdig som mulig. Hva som bygges inn av selvsensur kan man aldri bedømme. Men det er lett å erkjenne at ikke minst når det gjelder forskning på etniske relasjoner ofte har kommet opp slike problemstillinger, sier Hallén.

Lager innvandringsmanifest:
Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest.

I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.

-  Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

Inger Lise Lien ved nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
FAFO-forsker Anne Britt Djuve.
NOVA-forsker Tormod Øia.
Ottar Brox ved Norsk Institutt for By- og Regionforskning.