- Norsk innvandrerforskning er feig

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

-  Vi befinner oss i en utrolig situasjon når det gjelder kunnskapsformidling om innvandring. Resultatet er at det norske folk får dårligere og dårligere informasjon på dette feltet, sier sosiologiprofessor Ottar Brox ved Norsk Institutt for By og Regionsforskning.

Brox er en av flere av de mest profilerte, anerkjente forskere Dagbladet har snakket med som mener «innvandrerforskningen» er så polarisert og preget av politiske agendaer, at forskningsfunn blir sett på som politiske utspill.

Bedriver selvsensur

NOVA-forsker Tormod Øia mener norske forskere driver selvsensur for å tekkes dem som bevilger forskningsmidler.

-  Det er en klar selvsensur blant bestillere og utførere av forskning på innvandrere. Alle er enige om forskningens prinsipper, at den skal være objektiv. Men i praksis er dette veldig vanskelig.

Brox mener sammensetningen av programstyrene i forskningsrådet er et problem:

-  Sånn som utvalgene er sammensatt, er det så mange interesser inne i bildet at hvis noe er kontroversielt blir det lett ikke finansiert, sier Brox.

Øia gir et eksempel på tabuforskning:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer