VERDIFULLE DATA: Grafikken uttrykker hvor raskt de ulike delene av Austfonnas største brearm beveger seg mot Barentshavet; dyprødt er raskest, mørkeblått er saktest. Av grafikken går det fram at deler av breen beveger seg opptil 4 km i året. Foto/grafikk: ESA / DLR / Gamma / University of Leeds / University of Edinburgh
VERDIFULLE DATA: Grafikken uttrykker hvor raskt de ulike delene av Austfonnas største brearm beveger seg mot Barentshavet; dyprødt er raskest, mørkeblått er saktest. Av grafikken går det fram at deler av breen beveger seg opptil 4 km i året. Foto/grafikk: ESA / DLR / Gamma / University of Leeds / University of EdinburghVis mer

Norsk isbre beveger seg ti ganger fortere enn før

Fanget opp av ny overvåkingssatellitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Enorme Austfonna på Svalbard, på over 8100 km2, er Europas største isbre, eller rettere sagt iskappe, og dekker mesteparten av Nordaustlandet. Men nå har forskere ved Leeds-universitetet i England funnet ut at breens fart mot Barentshavet er minst ti ganger så høy som for bare få år siden, skriver BBC News.

- Vi har observert Austfonna med diverse satellittdatasystem de siste 20 åra, og lite har skjedd. Men med dataene fra den nye «Sentinel-1A»-satellitten er det tydelig at farten har økt betraktelig de siste to-tre åra, sier professor Andy Shepherd til BBC.

Fulgte bresprekker Forskerne har en stund mistenkt at Austfonna har skutt fart, men trengte bekreftelse, og fikk svar fra «Sentinel 1A», som har gitt radardata om Austfonnas fart ved å følge med på lett gjenkjennelige referansepunkter som store bresprekker. Dataene er sammenliknet med de forrige målingene, utført av den tyske «TerraSAR-X»-satellitten.

Det er uklart hvorfor hastigheten til Austfonnas største brearm - som munner ut i havet ved Kapp Mohn sørøst på øya - plutselig har endret seg så drastisk.

- Det gjenstår å avdekke hvorvidt dette skyldes naturlig variasjon i breens bevegelser, eller om det er et symptom på lokal klimaendring, uttaler Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA).

Isbreer er spesielt interessante for klimaforskere fordi de største endringene ventes her.

STORSATSING: «Sentinel-1A»-satellitten er ledd i det EU-finansierte «Copernicus»-programmet, som skal gjøre det lettere å overvåke f.eks. endringer i havisen og oljesøl. Illustrasjon: ESA / ATG Medialab
STORSATSING: «Sentinel-1A»-satellitten er ledd i det EU-finansierte «Copernicus»-programmet, som skal gjøre det lettere å overvåke f.eks. endringer i havisen og oljesøl. Illustrasjon: ESA / ATG Medialab Vis mer

- Selv om iskapper og -breer inneholder mindre enn 1 prosent av verdens is, bidrar de til rundt 50 prosent av stigningen i havnivået på grunn av smelting, sier professor Shepherd.

Lovende En isbre er i stadig nedadgående bevegelse, drevet av sin egen vekt. Men den forblir stabil så lenge massen den mister i havet, er lik massen som blir tilført som følge av snøfall. Når breens tykkelse er over 50 meter, får den plastiske egenskaper og «renner» nedover som en seig masse. Samtidig kan smeltevann virke som «glidemiddel» mot fjellet.

«Sentinel-1A» har bare vært i drift i en måneds tid, men har allerede levert lovende resultater, som dataene om Austfonna. Miljøovervåkingssatellitten er del av EUs «Copernicus»-program, og dens styrke ligger i at den kan drive kontinuerlig overvåking av f.eks. havis eller oljesøl hele døgnet, uansett værforhold og skydekke.

EU har investert over 60 milliarder kroner i «Copernicus»-programmet. I løpet av dette tiåret skal en rekke «Sentinel»-satellitter, hver med sin spesifikke oppgave, gå i bane rundt jorda.

 NORSK OLJESØL: En annen av «Sentinel-1A»s spesialoppgaver er å overvåke oljesøl. De lyse punktene er norske oljeplattformer, de mørke feltene er oljeholdig vann sluppet ut fra plattformene. Konsentrasjonen er imildlertid ikke stor nok til å bryte noen forskrifter. Foto: ESA
NORSK OLJESØL: En annen av «Sentinel-1A»s spesialoppgaver er å overvåke oljesøl. De lyse punktene er norske oljeplattformer, de mørke feltene er oljeholdig vann sluppet ut fra plattformene. Konsentrasjonen er imildlertid ikke stor nok til å bryte noen forskrifter. Foto: ESA Vis mer