Norsk jus på tiltalebenken

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) setter 13. juni norsk jus på tiltalebenken. Fire prinsippsaker om erstatning etter frifinnelser i straffesaker skal opp til doms i Strasbourg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjugn-saken, representert ved den frikjente barnehageassistenten Ulf Hammern, er en av de fire sakene.

Det er to hovedspørsmål dommerne i Strasbourg skal ta stilling til, og som i framtida kan få store konsekvenser for sex- og voldssaker her i landet:

  • Er det anledning til å antyde skyld i erstatningssaken når tiltalte er frifunnet i straffesaken?
  • Skal den samme domstolen først kunne frikjenne en tiltalt, for deretter å idømme den frikjente å betale erstatning til fornærmede?

Bevise uskyld

Ulf Hammern ble i Frostating lagmannsrett som kjent frifunnet for overgrep mot barnehagebarn. Han reiste erstatningssak mot staten, og ble tilkjent oppreisning. Beløpet ble imidlertid beskåret, fordi lagmannsretten mente han ikke hadde bevist sin uskyld.

Dette mener både Hammern og hans forsvarer Christian Wiig strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Tengs-saken

13. juni er satt av til de muntlige forhandlingene i Strasbourg, hvor Frode Elgesem fra regjeringsadvokatens kontor representerer Norge.

Den såkalte Birgitte Tengs-saken skal også opp i EMD denne dagen. Jentas fetter, som ble frifunnet for drapet i Gulating lagmannsrett, ble samtidig dømt til å betale 100000 kroner til offerets familie. Fetteren og hans advokat, Sigurd Klomsæt, hevder også dette strider mot EMK.

Sak tre og fire er utuktssaker. Advokat Sverre Næss representerer en Oslo-mann som i sin tid ble frifunnet for overgrep i daværende Eidsivating lagmannsrett. Han ble heller ikke dømt til å betale det påståtte offeret, ei mindreårig jente, oppreisning i lagmannsretten.

Prinsippdom

Jentas bistandsadvokat anket til Høyesterett, og i en prinsippavgjørelse slo rikets øverste dommere fast for første gang at det var legalt å idømme en frikjent å betale oppreisning til en påstått fornærmet i en sexsak.

- Jeg ser fram til EMDs avgjørelse i dette kontroversielle spørsmålet. Det er etter min mening helt galt at en frikjent samtidig kan bli idømt å betale oppreisning eller erstatning, sier Sverre Næss.