Norsk kapitalisme

Det nest beste for alle blir det beste i sum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Bak permene på ei bok som neppe kommer til å nå de store opplagshøyder, gjemmer det seg noen av de beste analysene av den norske kapitalismen jeg har lest. «Tariffavtalen som formet Norge» forklarer annerledeslandet. Her har eiere og proletarer, arbeidsgivere og arbeidstakere, underkastet seg regimer for bedriftsdemokrati, lønnsdannelse og konflikthåndtering som har fungert i hundre år. Partene har på en måte blitt enige om at det nest beste for alle blir det beste i sum. Fortsatt gjelder hovedgrepene som ble nedfelt i den første verkstedsoverenskomsten i 1907. Den var forløperen for det vi kaller arbeidslivets grunnlov, Hovedavtalen, fra 1935. Men det er altså 100-årsmarkeringen av avtalen mellom Mekaniske verksteders landsforening og Norsk Jern- og metallarbeiderforbund, som er anledningen til at boka gis ut nå, i forbindelse med Fellesforbundets landsmøte som starter i helga.

De to som undertegner bokas forord, Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen og hans tidligere motpart Karl Nysterud, symboliserer gjennom god personkjemi det som har vært styrken i norsk arbeidsliv: samarbeid, ikke konflikt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer