DÅRLIG BETALT: Undersøkelsen viser også at norske lærere har lang avtalt arbeidstid, men relativt lite er satt av til undervisning, sammenlignet med andre OECD-land. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
DÅRLIG BETALT: Undersøkelsen viser også at norske lærere har lang avtalt arbeidstid, men relativt lite er satt av til undervisning, sammenlignet med andre OECD-land. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Norsk lærerlønn under OECD-snittet

Og bruker mindre tid til undervisning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Norske lærerlønninger ligger under gjennomsnittet i OECD, med unntak av begynnerlønna.

Det viser den årlige OECD-undersøkelsen «Education at a Glance», som ble offentliggjort tirsdag.

- En tankevekker

Undersøkelsen viser også at norske lærere har lang avtalt arbeidstid, men relativt lite er satt av til undervisning, sammenlignet med andre OECD-land.

- Undersøkelsen bør være en tankevekker for alle som har et ansvar for norsk skole, sier Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS.

Hun trekker særlig fram at norske elever er blant dem som har færrest undervisningstimer blant OECD-landene, selv om Norge ligger i toppen når det gjelder ressursbruk og lærertetthet.

- I forhold til ressursinnsatsen får ikke våre elever god nok kompetanse. Norge gjør det vesentlig dårligere i viktige fag som matematikk og lesing, sier Vågeng.

Norge prioriterer skolen

Kun fire OECD-land bruker en større andel av sine offentlige utgifter til utdanning. Mens gjennomsnittet i OECD er på 13,3 prosent, ligger Norge på 16,2 prosent.

OECD peker på lønnsutgiftene som hovedårsaken til det høye kostnadsnivået i Norge. Vi har færre elever per lærer og hver lærer har færre undervisningstimer (lavere leseplikt) enn OECD- gjennomsnittet.

Mens begynnerlønnen for lærere ligger noe høyere enn snittet i OECD, er gjennomsnittslønnen totalt sett noe lavere.

Positive lærere

I høyere utdanning har studentutviklingen i Norge stagnert i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med.

Andelen av et årskull som begynner i høyere utdanning har gått ned. Kandidatproduksjonen har holdt seg stabil siden 2004.

Norske lærere skiller seg klart ut med de mest positive svarene når det gjelder trivsel på jobben, og hvordan de lykkes med undervisningen.

- Vi trenger dyktige lærere som trives i jobben. Dette gjør meg optimistisk både med tanke på elevenes utbytte, og de rekrutteringsutfordringene som ligger foran oss, sier Sigrun Vågeng.

- Viktig også for helse

Ifølge OECD-rapporten hadde 27 prosent av befolkningen i alderen 25-64 år i OECD-landene utdanning på universitets- og høyskolenivå i 2007. I Norge var tilsvarende tall 35 prosent. Bare Canada, Japan, New Zealand, USA og Finland kunne vise til høyere andel.

- Resultatene fra «Education at a Glance 2009» viser at utdanning ikke bare er viktig for økonomi og arbeidsliv, men også gir positive effekter på helse og politisk interesse, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.

(NTB)