Norsk laks i Europa

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk oppdrettsnæring er nok en gang på kant med kontrollorganene i EU. Trusselen er en ny straffetoll på 16 prosent. Begrunnelsen er at norske oppdrettere har solgt laks for billig i Europa. Aftenposten har gått gjennom EUs regnestykker og konstatert at bevisunderlaget for påstanden om billigsalget er ufullstendig. Kanskje er det også manipulert, ved at produsenter med best lønnsomhet ikke ble tatt med i beregningsgrunnlaget.

Norsk lakseeksport til Europa er sterkt regulert blant annet med kvotebestemmelser. Dagens begrensninger er tidsbegrenset, og vil etter hvert falle bort. Disse begrensningene gjelder også andre lakseprodusenter enn Norge, mens en straffetoll bare vil ramme norske produsenter. Markedsstyrt frihandel er EUs ideologiske overbygning, mens praksis har vist seg å være regulering og beskyttelse av egen produksjon. I denne saken er det lakseoppdrettere i Irland og Skottland som blir vernet av kommisjonen i Brussel.

Vi er ikke tilhengere av rå, uregulert markedsliberalisme. Vi har lest hos Kåre Willoch om avsnittet der Adam Smith skriver at regulering er nødvendig for å hindre monopoldannelser, kartellvirksomhet og markedsmanipulering. Reguleringer er nødvendige for å sikre like og rettferdige konkurransevilkår. I våre øyne er det også lov å beskytte utsatte næringer mot det vi kan kalle raserende kapitalisme. Det er EUs eget regelverk som forbyr konkurransevridning i form av tollbeskyttelse eller subsidier. Når kommisjonen bevisst regner feil for å begrunne en såkalt antidumpingsavgift, er det for å omgå sitt eget regelverk slik at lakseoppdretterne i EU beskyttes.

Det er fristende å peke på at dette ikke ville vært mulig om Norge hadde vært medlem av EU. Da ville både markedsadgangen og innflytelsen i kontrollorganene vært sikret. Men det er en annen sak. Det er kort og godt forstemmende at EUs organer driver kreativ bokføring på denne måten for å ramme konkurransedyktige, norske oppdrettere.