-  Norsk milliard- røveri i Irland

Bønder, fiskere, opposisjonspolitikere og vanlige folk i Irland har oppdaget at mesteparten av overskuddet fra gassfeltet Corrib vil havne hos det norske folk, og hos aksjonærene i Shell og Statoil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROSSPORT (Dagbladet): Terence Conway er bonde i Rossport og står daglig vakt utenfor anleggsplassen der oljeselskapene Shell, Statoil og Marathon vil bygge en terminal for prosessering av gassen fra Corrib-feltet på vestkysten av Irland. Han er sint på statsminister Bertie Ahern.

Lav oljeskatt

-  Hvis et selskap hadde gitt bort så mye eiendom som politikerne gjør i dette tilfellet, ville ledelsen ha fått sparken og kanskje havnet i fengsel. Vi snakker om et stort røveri, godkjent av den politiske eliten. Noen må ha blitt korrumpert, sier Terence Conway.

Årsaken til denne harmen er å finne i skattesystemet i Irland, som gir oljeselskapene den største andelen av overskuddet fra olje- og gassproduksjonen.

I Norge har staten i første omgang sikret seg store eierandeler i olje og gassfeltene langs kysten. I tillegg må selskapene betale marginalskatt på opp til 78 prosent av overskuddet fra virksomheten på sokkelen.

Uten eierskap

Skattetrykket for Statoil er lavere for virksomheten på land, men likevel må selskapet betale godt over 60 prosent i skatt av det samlede overskuddet. I Irland tar staten en vesentlig del utbyggingskostnadene uten å ha eierskap i feltene som skal produsere store verdier over mange år. Selskapene må betale 25 prosent i skatt.

Den anerkjente forfatteren og journalisten Finat O\'Toole skriver i en kommentar i Irish Times at det norske folk gjennom sitt eierskap i Statoil også eier 25,5 prosent av verdiene i gassfeltet Corrib.

-  På en komisk og absurd måte kan vi nå se hvor gavmild vår regjering er. Vi må kjøpe gassen vår til markedspris, fra blant annet det norske folk. Pengene vil gå inn på det sterkt voksende norske oljefondet, som skal sikre pensjonene til samene fram mot år 2050. Når våre irske barn reiser for å besøke julenissen i Norge, vil samene sende takkebrev til deres gavmilde julenisse i Irland, skriver han.