NYTT SENTER:
SINTEF-forsker Atle Harby, leder for det nyopprettede forskningssenteret CEDREN i samtale med Rasmus Hansson, WWF(t.h) under onsdagens åpning i Trondheim.



Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
NYTT SENTER: SINTEF-forsker Atle Harby, leder for det nyopprettede forskningssenteret CEDREN i samtale med Rasmus Hansson, WWF(t.h) under onsdagens åpning i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / ScanpixVis mer

Norsk natur i krysspress

All grønn kraft er ikke like grønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||- Vi løser ikke klimaproblemet ved å ødelegge norsk natur, sier WWF-leder Rasmus Hansson.

Norsk natur er i krysspress, fra den ene kanten av klimaendringer, fra den andre av klimavennlige energiformer som kan legge beslag på verdifulle naturområder.

Vindkraft og andre nye fornybare energiformer stiller miljøbevegelsen overfor dilemmaer og vanskelige valg, vedgår Hansson.

WWF-lederen var en av innlederne under åpningen av det nye forskningssenteret Cederen, Senter for miljødesign av fornybar energi, i Trondheim onsdag. Senterets oppgave er nettopp å forske på mulige konflikter mellom klimavennlige kraftkilder og lokale miljøinteresser.

Storeksportør av kraft

Både kraftbransjen og myndighetene har visjoner om Norge som en storeksportør av grønn kraft til Europa. Norge har et enormt potensial for vindkraft, særlig til havs. Muligheten for samkjøring med vannkraft gjør vindkraften i Norge enda mer attraktiv. Vannkraftverk kan raskt skrus av og på etter behov, og dermed fungere som et slags «batteri» som kan lagre kraft til vindstille dager.

- Jeg støtter visjonen om Norge som grønt kraftverk og «batteri». Men det er med skrekkblandet fryd, for her ligger det mange mulige konflikter. Det kan være reelle motsetninger mellom klimavennlige og miljøvennlige løsninger, dersom vi ikke har med oss begge hjernehalvdeler i satsingen på fornybar energi, sier Hansson.

Samlet plan

For å kunne kalles miljøvennlig må den nye fornybare kraften for det første erstatte fossil energi, ikke bare bidra til generelt økt energiforbruk. For det andre må naturen få en høy pris, og kostnadene ved naturinngrep settes tilsvarende høyt. Og for det tredje bør vindkraftutbygging inn i en samlet plan, mener Hansson.

- Vi må fortest mulig få vindkraften til havs. Men vi vil få en del prosjekter lands kysten. Da er det om å gjøre å unngå en ekstremt lite konstruktiv krangel om hver eneste vindmølle, sier han.

Hansson lufter også tanken om en slag «kvotehandel» med natur.

- Naturen må få en høy pris. Men en kan jo tenke seg at den som er ansvarlig for et naturinngrep må gi noe igjen, for eksempel ved å restaurere et ødelagt naturområde.

Forebygge konflikter

Den primære oppgaven for forskningssenteret Cederen er å skaffe kunnskap som sikrer at utbygging av fornybar energi får færrest mulig uheldige miljøvirkninger lokalt, sier senterets leder Atle Harby. De viktigste samarbeidspartnerne er SINTEF Energiforskning, NTNU og NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Cederen skal for eksempel bidra til å utvikle teknologi og reguleringer som sikrer at lokale laksestammer ikke skades ved brå endringer i vannstanden, som vi vil få mer av når vannkraft skal samkjøres med vindkraft. Andre tema er plassering av vindmøller og kraftlinjer som både fugler og lokalbefolkning kan leve med.

(NTB)