Norsk økonomi snur i år 2000

Oslo (NTB-Siri Gedde-Dahl): Høykonjunkturen i norsk økonomi vil forsterkes de to kommende årene, spår Norges Bank. Men fra år 2000 vil det stramme arbeidsmarkedet føre til et konjukturomslag sammen med høy pris- og lønnsvekst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sentralbanksjef Kjell Storvik uttrykte klar bekymring for en overopphetet norsk økonomi da han framla Norge Banks kvartalsvise inflasjonrapport med økonomiske utsikter for de neste fire årene onsdag: Veksten i økonomien er nå så rask at det kan føre til et dramatisk konjunkturomslag om et par års tid, dersom finanspolitikken ikke strammes inn.

Sterk lønnsvekst

Norges Bank har den siste tiden oppjustert sine anslag for prisvekst neste år til 2 3/4 prosent. For 1998 er prisveksten anslått til 3 prosent. Lønnsveksten er satt til fem prosent i 1998 og 6 prosent i 1999. Storvik mener den økonomiske utviklingen «legger enda større ansvar på partene i arbeidslivet», og mener lønnsoppgjørene er den viktigste enkeltfaktor som vil påvirke utviklingen framover.

60.000 flere personer er kommet i arbeid i løpet av det sist året. Sysselsettingen vil fortsette å øke med henholdsvis 50.000, 30.000 og 10.000 de tre kommende år. Men etter årtusenskiftet vil sysselsettingen gå nedover igjen, ifølge prognoser både fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

- Vi har sterkere lønns- og prisvekst enn konkurrentene. Det innebærer et tilbakeslag særlig for det konkurranseutsatte næringslivet, sier Storvik.

Stramme inn

Norges Bank har regnet ut at landet vil få en mer stabil økonomisk utvikling dersom de offentlig utgiftene blir strammet inn med rundt 1,25 prosent av BNP - eller rundt 12,5 milliarder kroner - fra og med 1998. Sentralbanksjefen konstaterer samtidig at det for politikerne er «usedvanlig vanskelig å holde igjen». Han etterlyser en debatt om hvorvidt finanspolitikken (statsbudsjettet) fortsatt skal ha hovedansvaret for å stabilisere økonomien.