TILBAKE FØR KRIGEN:  Før andre verdenskrig døde ti prosent av norske barn av infeksjon før fylte fem år. Dette bildet er tatt på et sjukehus i Kashmiri i India i mars i år. Der får apotekerne provisjon for å selge antibiotika, som pasientene kan hente reseptfritt. Foto: Dar Yasin / AP Photo / NTB Scanpix
TILBAKE FØR KRIGEN: Før andre verdenskrig døde ti prosent av norske barn av infeksjon før fylte fem år. Dette bildet er tatt på et sjukehus i Kashmiri i India i mars i år. Der får apotekerne provisjon for å selge antibiotika, som pasientene kan hente reseptfritt. Foto: Dar Yasin / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Norsk pasient måtte fjerne lunge fordi antibiotika ikke virket

Nå slår legene alarm og advarer mot at bakterier vil få herje fritt i framtida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Verdens helseorganisasjon (WHO) anser antibiotikaresistens som et av vår tids største globale helsetrusler. Bare i EU dør 25 000 mennesker hvert år fordi de har resistente bakterier i kroppen - som ikke biter på antibiotika.

Resistente bakterier kan oppstå når en bakterie utsettes for antibiotika. For å unngå å bli drept endrer bakteriene sitt arvemateriale (DNA).

- Vi er oppriktig redde. Dette betyr at vi ikke vil kunne behandle med antibiotika lenger. Verste scenario er at flere personer vil dø av infeksjonssykdommer igjen, sier Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Flere mener også at antibiotikabruken i Norge burde reduseres med en tredjedel.

Oppsiktsvekkende India-funn Før andre verdenskrig døde ti prosent av norske barn av infeksjon før fylte fem år. I en artikkel i nyeste nummer av «Tidsskrift for den norske legeforening» skriver Dahle og kolleger at de er bekymret for at vi igjen skal få lignende tilstander i Norge.

- IKKE TIL BAGATELLBRUK:  Overlege Dag Berild ved Oslo Universitetssjukehus forteller at problemet med antibiotika er at det er en miljøgift. - Den endrer bakteriens DNA kunstig, og derfor er det viktig å ikke bruke antibiotika for bagateller. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
- IKKE TIL BAGATELLBRUK: Overlege Dag Berild ved Oslo Universitetssjukehus forteller at problemet med antibiotika er at det er en miljøgift. - Den endrer bakteriens DNA kunstig, og derfor er det viktig å ikke bruke antibiotika for bagateller. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

- Det vil ikke være lett å akseptere dette dersom vi skulle få samme utfordringer. Totalresistente bakerier har helsevesenet ingenting å stille opp mot.

Dahle trekker fram nylige funn i India som et bevis på denne negative utviklingen. Der har det blitt rapportert om fire tilfeller av totalresistent tuberkulose, til tross for at dette har blitt benektet av indiske myndigheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2010 publiserte forskere en studie i det medisinske tidsskriftet Lancet som sa at 1,5 prosent av pasientene undersøkt i den indiske delstaten Tamil Nadu hadde en bakterie resistent mot nesten all antibiotika.

«Det urovekkende at indiske helsemyndigheter søker å tåkelegge debatten knyttet til det enorme resistensproblemet India og verden står overfor», skriver han.

FRYKTER FLERE DØDSFALL:  Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, sier han er oppriktig redd etter at flere multiresistente bakterier har blitt påvist i India. Den økte antibiotikabruken i verden fører til resistente bakterien som til slutt kan bli umulig å behandle med medisin. - Dette betyr at vi ikke vil kunne behandle med antibiotika lenger. Verste scenario er at flere personer vil dø av infeksjonssykdommer igjen, sier han. Foto: Colourbox
FRYKTER FLERE DØDSFALL: Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, sier han er oppriktig redd etter at flere multiresistente bakterier har blitt påvist i India. Den økte antibiotikabruken i verden fører til resistente bakterien som til slutt kan bli umulig å behandle med medisin. - Dette betyr at vi ikke vil kunne behandle med antibiotika lenger. Verste scenario er at flere personer vil dø av infeksjonssykdommer igjen, sier han. Foto: Colourbox Vis mer

- Vi ser at verden begynner å gå tilbake til tiden før antibiotika ble oppfunnet. Det var en æra hvor infeksjoner bare kan bekjempes med isolering og håp om at kroppen tar knekken på bakteriene sjøl.

Bakteriene smitter lett, og bekymringen er at turister tar med seg disse bakteriene til Norge, eller at feilaktig antibiotikabruk fører til at denne typen totalresistente bakterier også utvikles her hjemme.

Allerede i Norge Dahle forteller at disse multiresistente bakteriene i større grad blir sett hos pasienter på norske sjukehus, disse bakteriene reagerer fortsatt på av få noen typer antibiotika.

I noen tilfeller må pasienter med slike infeksjoner tilbys antibiotikamedikamenter utviklet for mange ti-år siden. Disse er langt fra så effektive som moderne antibiotika. Dessuten gir den eldre varianten flere bivirkninger.

- Vi har også hatt svært resistente tilfeller av tuberkulose i Norge. I enkelte tilfeller har pasienten blitt frisk først etter å ha fjernet den infiserte lungen.

- OPPRIKTIG REDD:  Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, er bekymret for det økende antallet multiresistente bakterien i verden. Foto: Folkehelseinstituttet
- OPPRIKTIG REDD: Ulf R. Dahle, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, er bekymret for det økende antallet multiresistente bakterien i verden. Foto: Folkehelseinstituttet Vis mer

På Akershus Universitetssjukehus ble det påvist at 17 prosent av pasientene, som tidligere hadde vært på reise, hadde fått multiresistente bakterier med seg hjem, ifølge Dahle. Jo mer antibiotika vi bruker, jo mer går unedbrutt gjennom kroppen og pøses ut i naturen. Det kreves store internasjonale tiltak for å begrense dette.

- Man kan ha resistente bakterier i tarmen uten å bli syk, men det er bare et tidsspøsmål før det smitter over og folk blir sjuke.

Reisende bakterie I  Norge i dag får rundt 350 personer tuberkulose hvert år. 90 prosent av disse er innvandrere, oftest fra Somalia, men også fra andre land i Afrika sør for Sahara, opplyser overlege ved infeksjonsavdelinga ved Ullevål sjukehus, Dag Berild.

Det norske kontrollprogrammet sikrer imidlertid at disse svært sjelden smittter andre personer i Norge.

- Det som bekymrer meg mest er at antibiotika er en tidsbegrensa ressurs, og jeg er redd for at våre barnebarn kommer til å dø fordi det ikke finnes medisin, sier Berild.

ANTIBIOTIKABRUK:  Trykk på bildet for å bedre se hvilke land som bruker mest antibiotika i Europa. Kilde: Cars O et al. Lancet fra «Antibiotic misuse and resistance, Dag Berild MD, DMSci, Department of Infectious Diseases, Aker»
ANTIBIOTIKABRUK: Trykk på bildet for å bedre se hvilke land som bruker mest antibiotika i Europa. Kilde: Cars O et al. Lancet fra «Antibiotic misuse and resistance, Dag Berild MD, DMSci, Department of Infectious Diseases, Aker» Vis mer

Han har flere ganger advart mot den stadig økende antibiotikabruken i verden - som igjen fører til økt resistens.

- Globalt, og spesielt i Østen, er antibiotikaresistens en epidemi. I India og Pakistan selger de apotekansatte antibiotika for provisjon. Der trenger ikke pasientene resept, og de selger også falske kopimedikamenter, sier Berild.

De resistente bakteriene kom først til vesten med personer som dro til Østen for å få billige pupper og lepper, opplyser han.

- Med en totalresistent tuberkulose vil mange mennesker dø. Før krigen var hver sjuende nordmann smittet. Ikke alle smittede ble syke, men det døde tusenvis av unge mennesker.

Tuberkulose er en kronisk infeksjon hvor vanlig behandling er antibiotika i seks måneder til to år.

Utvalgte grupper som får immunsvekkende midler eller som er immunsvekket og får en positiv tuberkulintest, men som er friske og symptomfrie, får automatisk tre til seks måneders antibiotikabehandling for å unngå å smitte og å bli syke.

Ingen ny kur Veien til totalresistente bakterien går gjennom fire stadier, uniresistente bakterier, multiresistente bakterier, ekstraresistente bakterier og totalresistente bakterien, opplyser overlege Dag Berild, som understreker at resistente bakterier øker proporsjonalt i takt med økt antibiotikabruk.

Han er bekymret for den mangelfulle utviklingen av ny antibiotika.

- Det er ingen nye antibiotika under utvikling. Det er lite sponsing fra firmaer, og den offentlige støtten er ikke nok.

VIKTIG PROBLEM:  FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, vinker til massen da han forlot en tilsamling i forbindelse med verdens tuberkolosedag 22 mars i år. Foto: Lai Seng Sin / AP Photo /  NTB Scanpix
VIKTIG PROBLEM: FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, vinker til massen da han forlot en tilsamling i forbindelse med verdens tuberkolosedag 22 mars i år. Foto: Lai Seng Sin / AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Problemet er at antibiotika er en miljøgift. Den endrer bakteriens DNA kunstig, og derfor er det viktig å ikke bruke antibiotika for bagateller.

RESISTANSE OG ANTIBIOTIKABRUK:  Grafen viser hvordan forekomsten av resistente bakterier øker øker proporsjonalt i takt med økt antibiotikabruk. Kilde: Monnet D et al, hentet fra «Antibiotic misuse and resistance, Dag Berild MD, DMSci, Department of Infectious Diseases, Aker»
RESISTANSE OG ANTIBIOTIKABRUK: Grafen viser hvordan forekomsten av resistente bakterier øker øker proporsjonalt i takt med økt antibiotikabruk. Kilde: Monnet D et al, hentet fra «Antibiotic misuse and resistance, Dag Berild MD, DMSci, Department of Infectious Diseases, Aker» Vis mer