Norsk politi hentet jødene

Mange norske politifolk slapp ustraffet unna sin deltakelse i utryddelsen av de norske jødene. - Nå må tida være moden for å få luftet ut i politiet, sier Per Ole Johansen.

- POLITIFOLK DELTOK I FOLKEMORD: Professor Per Ole Johansen på Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har gransket flere hundre norske politifolks innsats under krigen. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
- POLITIFOLK DELTOK I FOLKEMORD: Professor Per Ole Johansen på Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har gransket flere hundre norske politifolks innsats under krigen. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Det stinker «korpsånd» av utallige vitneforklaringer som professoren i kriminologi på Universitetet i Oslo de siste fem åra har gått gjennom. Per Ole Johansen har studert dokumentene omkring etterforskningen av - og rettssakene mot - 230 medlemmer av det norske Statspolitiet. Han ønsket å se nærmere på hvordan eliten av landets politifolk forklarte seg umiddelbart etter krigen - og når de sto for retten som tiltalte.

Dekket hverandre - Mønsteret er at alle dekket over hverandre etterpå. Dette er en av årsakene til at ytterst få politifolk ble dømt for å ha deltatt i innsamlingen av de norske jødene som ble deportert til Polen - der så godt som alle ble myrdet i gasskamrene, forteller Johansen.

- Tyskerne ønsket selvsagt ingen stor oppstandelse og uro i befolkningen, da ordren kom i november 1942 om at alle norske jøder skulle anholdes og settes i fengsel - eller avleveres direkte på kaia i Oslo. Derfor gikk alt mye roligere og greiere for seg, når det var norske lensmenn eller politifolk som kom - ikke Hirden eller tyske Gestapo. 

Nidkjære i tjenesten Statspolitiet sto for organiseringen - og de ansatte deltok aktivt under anholdelsene. Dokumentene viser hvor unødvendig nidkjære i tjenesten enkelte tjenestemenn var. Etterpå ble de trodd på at de ikke hadde noe valg - eller at de ikke hadde begrepet hva som foregikk. Sammenlikningen av de 230 straffesakene fra etterkrigsåra har bydd på utrolige mengder av dokumentasjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer