(Dagbladet): Det stinker «korpsånd» av utallige vitneforklaringer som professoren i kriminologi på Universitetet i Oslo de siste fem åra har gått gjennom. Per Ole Johansen har studert dokumentene omkring etterforskningen av - og rettssakene mot - 230 medlemmer av det norske Statspolitiet. Han ønsket å se nærmere på hvordan eliten av landets politifolk forklarte seg umiddelbart etter krigen - og når de sto for retten som tiltalte.

Dekket hverandre - Mønsteret er at alle dekket over hverandre etterpå. Dette er en av årsakene til at ytterst få politifolk ble dømt for å ha deltatt i innsamlingen av de norske jødene som ble deportert til Polen - der så godt som alle ble myrdet i gasskamrene, forteller Johansen.

- Tyskerne ønsket selvsagt ingen stor oppstandelse og uro i befolkningen, da ordren kom i november 1942 om at alle norske jøder skulle anholdes og settes i fengsel - eller avleveres direkte på kaia i Oslo. Derfor gikk alt mye roligere og greiere for seg, når det var norske lensmenn eller politifolk som kom - ikke Hirden eller tyske Gestapo. 

Nidkjære i tjenesten Statspolitiet sto for organiseringen - og de ansatte deltok aktivt under anholdelsene. Dokumentene viser hvor unødvendig nidkjære i tjenesten enkelte tjenestemenn var. Etterpå ble de trodd på at de ikke hadde noe valg - eller at de ikke hadde begrepet hva som foregikk. Sammenlikningen av de 230 straffesakene fra etterkrigsåra har bydd på utrolige mengder av dokumentasjon.