Norsk selverkjennelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Regjeringen la i går fram Stortingsmelding om erstatningsordning for krigsbarn, romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Den direkte foranledningen er en regjeringsbeslutning fra 19. mai i fjor. Men stortingsmeldingens historie er atskillig lengre, og gårsdagens presentasjon representerer en milepæl, ikke bare i det offisielle Norges holdning til de utstøtte gruppene meldingen omhandler, men i forholdet til den nasjonale historien.

Dersom ikke en nasjon er blitt tvunget til det gjennom nederlag i krig eller andre katastrofer, har det tradisjonelt sittet langt inne å vedgå at feil eller overgrep er begått i nasjonens eget navn - i alle fall når de er av forholdsvis ny dato. I løpet av de siste ti- femten åra er denne tendensen imidlertid etter hvert snudd. Det norske storsamfunnet har vedgått at fornorskingspolitikken overfor samene var et katastrofalt feilgrep. Tvangssterilisering og andre overgrep mot taterne er også langsomt blitt erkjent som forbrytelser, ikke minst takket være ildsjelers kamp for å gjøre deres historie kjent. Og i 2000 fikk de barna som ble født under krigen med norsk mor og tysk far, endelig en unnskyldning fra statsministerens nyttårstale.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer