Norsk skattepolitikk i utakt

Norge er i skattepolitisk utakt med resten av Europa. Flere av våre viktigste handelspartnere, bl.a. Sverige, reduserer skattene for å bli konkurransedyktige og for å tiltrekke seg næringsliv og dyktige ressurspersoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 innebar skatte- og avgiftsøkninger for bedriftene i et omfang som overgikk alt som tidligere er blitt sett i norsk politikk. Gjennom forhandlinger maktet sentrumspartiene å få gjennomslag for å avvise mange av disse forslagene. NHO er meget positive til avtalens punkt om at investeringsavgiften skal fjernes fra 1. januar 2002. Videre er det positivt at budsjettforliket innebærer at reiselivsnæringen og persontransporter unntas fra merverdiavgiftssystemet og at det ikke innføres elavgift for industrien.

Dessverre blir det likevel en betydelig skatteøkning fra 2000 til 2001. Det er dette som teller for bedriftene, som må vurdere sin aktivitet og sine investeringer opp mot de gjeldende skatteregler.

Forverret

La meg minne om hvordan betingelsene for verdiskaping gradvis er blitt forverret i løpet av inneværende stortingsperiode:

Statsbudsjettet 1998:

Formuesskatten på ikke-børsnoterte aksjer ble økt ved at den såkalte aksjerabatten ble redusert fra 65 til 35 prosent. Dette utgjorde en økning i formuesskatten for ikke-børsnoterte aksjer på hele 59 prosent.

Skattebegrensningsregelen i formuesskatten ble noe redusert.

Revidert nasjonalbudsjett 1998:

Økt skatt for frie yrker, som bl.a. advokater, ved at taket i delingsmodellen ble fjernet.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter ble økt fra 10 til 15 pst.

CO{-2}-avgiften på sokkelen ble økt. I senere budsjett ble den satt ned igjen.

Statsbudsjettet 1999:

Ingen skatteøkning.

Statsbudsjettet 2000:

Reduserte avskrivningssatser for forretningsbygg og bygg/anlegg med en samlet skatteøkning på 460 mill. kr.

Høyere skatt for bedrifter i delingsmodellen gjennom redusert kapitalavkastningsrate fra 11 til 10 prosent.

Økt skatt for frie yrker gjennom utviding av identifikasjonsreglene i delingsmodellen.

Økt toppskatt for personlige skattytere. Skatteøkning på 570 mill. kr.

AMS-ordningen ble fjernet. Skatteøkning på 450 mill. kr.

Statsbudsjettet 2001:

Reduserte avskrivningssatser med en samlet skatteøkning på 2630 mill. kr.

Innføring av dobbeltbeskatning av aksjeutbytte. Anslått skatteøkning på 1350 mill. kr.

Innføring av konjunkturavgift på næringsbygg. Anslått skatteøkning på 1600 mill. kr., men dette gir ikke inntekter før i 2002.

Veivalg

NHO har vurdert arbeidet med statsbudsjettet ut fra tre forhold: Nå-situasjonen, utvikling i rammevilkårene i de landene norske bedrifter konkurrerer med, og den brede enigheten det til nå har vært om sentrale veivalg i norsk økonomisk politikk; senest uttrykt gjennom innstillingen fra Sysselsettings- og verdiskapingsutvalget (Holden-utvalget). Målt i forhold til disse kriteriene innebærer avtalen om statsbudsjettet for 2001 rammevilkår for bedriftene som er dårligere enn i dag.

Dårlig resultat

Fram mot statsbudsjettet kommende høst skal det arbeides med et helt nytt system for bedriftsbeskatningen. De skatteøkninger og systemendringer som nå vedtas fører til at «århundrets skattereform» fra 1992 ikke overlever det første året i det nye århundret. Dersom den nye skattereformen følger opp den linje som er blitt ført i den stortingsperioden som snart er avsluttet, blir det et dårlig resultat for den økonomiske verdiskapingen i landet.

NHOs utgangspunkt er at det norske skattesystemet må være konkurransedyktig i forhold til landene vi konkurrerer med. Det håper vi også er utgangspunktet for våre politiske myndigheter når skattesystemet for næringslivet skal diskuteres i 2001.

I dette arbeidet ønsker NHO å innta en aktiv og konstruktiv rolle.