Valget i Sverige:

Norsk svenskefrykt: - Helt absurd

Begrepet «svenske tilstander» er hyppig brukt i Norge, særlig av Frp. Men Ali Esbati (Vänsterpartiet) mener uttrykket i beste fall viser en manglende forståelse av utfordringene i Sverige.

ABSURD: Ali Esbati (Vänsterpartiet) mener det norske begrepet «svenske tilstander» er helt absurd. Om noe misforstår man problemet i Sverige. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB
ABSURD: Ali Esbati (Vänsterpartiet) mener det norske begrepet «svenske tilstander» er helt absurd. Om noe misforstår man problemet i Sverige. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB Vis mer
Publisert

GOTLAND/STOCKHOLM (Dagbladet): - Det er jo helt absurd!

Det sier Ali Esbati (Vänsterpartiet) når Dagbladet konfronterer ham med uttrykket «svenske tilstander» som brukes i norsk innvandringsdebatt - særlig av Frp-topper.

Søndag står valget i Sverige. I tillegg til at det skal velges en ny riksdag, er det også kommune- og regionvalg.

I et år som ligger an til å sette en dyster rekord over antall drepte i skyteepisoder, har nettopp gjengkriminalitet, innvandring, integrering og utenforskap vært blant de viktigste temaene i valgkampen.

Men selv om partiene er enige i omfanget av problemet, er ikke alle enige i verken årsak eller løsning.

Peker på skolen

- Svenske tilstander er ikke bare antallet som har kommet fra andre land. Vi har hatt perioder med høy innvandring før, uten at det har vist en sammenheng med samfunnsutviklingen på disse områdene, sier Esbati til Dagbladet.

Han mener det som i så fall burde ligge i uttrykket «svenske tilstander» er situasjonen i og privatiseringen av den svenske skolen.

- Utviklingen på skoleområdet har virkelig etterlatt store problemer i disse områder. Det er ikke alle som mislykkes på skolen som havner i dette miljøet, men det øker sjansene dramatisk, sier Esbati.

VALG I SVERIGE: Den 11. september 2022 er det valg i Sverige. Kommentator Sondre Hansmark forteller at de ytre høyre-kreftene har blitt sterkere i landet. Video/Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Han er også kritisk til boligpolitikken og mener den har gitt særlig utslag i de utsatte områdene.

- Det offentlige har dratt seg tilbake og man har satset på at markedet vil løse utfordringene. Men det gjør ikke markedet, og det er dem som i utgangspunktet har en svak økonomisk posisjon som rammes hardest av denne politikken.

- Symbolske utspill

Nesten alle partier går nå til valg på økte straffer.

Den sosialdemokratiske regjeringen ønsker å skjerpe straffene for blant annet grov våpenkriminalitet, ran, utpressing og salg av narkotika. Disse straffeøkningene har bred støtte i andre partier.

Den borgerlige opposisjonen ønsker i tillegg å innføre dobbeltstraff for hovedsakelig forbrytelser knyttet til gjengoppgjør, for eksempel drap. Det er det samme Danmark tidligere har gjort.

Vänsterpartiet er på sin side ikke enig i at løsningen ligger i straffskjerping.

- Det som jeg synes er et problem i den svenske valgdebatten er at man, spesielt fra høyrekanten, har man fokusert på det jeg mener er mer symbolske utspill: At man skal være hard mot kriminaliteten og ha en høyere straff. Men det finnes ingen forslag om hvordan man forhindrer at kriminaliteten skjer, sier Esbati og konkluderer:

- Her finnes det kunnskap, men det mangler politisk vilje til å se hvordan ting henger sammen.

Mer politi, men...

Den borgerlige blokken med Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna har også gått sammen med Sverigedemokraterna (SD) om et forslag til strengere innvandringspolitikk.

Selv om det omtales som «et første skritt» av SD, anses det likevel som en stor seier for det tradisjonelt innvandringskritiske partiet.

SD har i tillegg satt krav om 20 milliarder til rettsvesenet fram til 2026, som blant annet skal gå til å utdanne tusenvis av nye politifolk, for å gå i regjering.

Sverige har nå rundt 22 000 politifolk, men på sikt er SDs mål at Sverige skal ha 350 politifolk per 100 000 innbyggere.

Den sittende regjeringens mål er å ha rundt 26 200 politifolk innen 2024. Om ti år ønsker Socialdemokraterna å ha 50 000 politifolk.

Men heller ikke dette mener Vänsterpartiet er et godt nok tiltak for å løse problemet med gjengkriminalitet.

- Ja, det kommer til å være nødvendig med mer politi, men det politiet som er virksomme i flere av disse områdene selv sier, er at de trenger at andre instanser kommer på banen for å hindre at nyrekrutteringen skjer, sier Esbati.

- Vi må sørge for at det ikke er et alternativ for de unge å havne i denne situasjonen. Da trenger vi sosialtjenesten og skolen på banen, avslutter han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer