Tre fag: Norske elever klatrer i matematikk, naturfag og lesing.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
Tre fag: Norske elever klatrer i matematikk, naturfag og lesing. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB ScanpixVis mer

PISA-rangering:

Norske 15-åringer over det internasjonale snittet for lesing, matematikk og naturfag

Men det er fortsatt store kjønnsforskjeller hvor guttene kommer dårligst ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden, viser årets PISA-rangering.

Norge ligger nå over OECD-snittet i alle tre disipliner, viser den internasjonale kartleggingen.

Det er en fremgang siden forrige test i 2012 da Norge lå under snittet både i matte og naturfag, og kun over snittet i lesing.

Over snittet

På tre år har norske 15-åringer hatt en fremgang på tre poeng i naturfag, fem poeng i lesing og ett poeng i matematikk. 24 land ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner, og Norge er akkurat inne i denne gruppen med 24.-plassen, foran land som Sverige, USA, Frankrike, Russland og Spania.

Singapore, Japan, Estland, Kinesisk Tapei (Taiwan) og Finland topper rangeringen, som tester 15-åringer i 72 land og områder. Norge er tredje beste land i Norden etter Finland (5. plass) og Danmark (21. plass).

– På rett vei

– Mye tyder på at vi er på rett vei. Vi må takke lærere og rektorer for den viktige jobben de gjør, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige PISA-undersøkelse i 2012. I naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD.

– Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Store kjønnsforskjeller

Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er 9 prosent.

– Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier Røe Isaksen.

Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår.

I matematikk har det blitt flere elever på høyt nivå og færre på lavt nivå, sammenlignet med 2012.

– Dette er hyggelige resultater ettersom det de siste årene har vært en økt satsing på matematikk og regning i grunnskolen, sier Nilssen.

Ifølge PISA har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent i 2012, til 17 prosent i 2015.

TIMSS-undersøkelsen, som ble offentliggjort 29. november, viste også en positiv utvikling i matematikk. Halvparten av de norske elevene på 5. trinn var på høyt eller avansert nivå. Svært få elever var på laveste nivå.

Ro og orden

Det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 rapporterte 41 prosent av elevene om bråk og uro i timene. I 2015 hadde denne andelen sunket til 25 prosent.

– Dette er en gledelig utvikling, særlig når vi vet at det er en positiv sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultater, sier Nilssen.

(©NTB)