Norske bedrifter dropper rangering av ansatte

Å rangere eller vurdere de ansatte etter arbeidsinnsats og kompetanse er blitt vanlig i svært mange land. Men i liten grad i Norge.

IKKE TYPISK NORSK: - Det er noe litt unorsk over det å rangere oss selv eller andre, sier Eivind Bøe i Randstad. Foto: Silje Sundt Kvadsheim / Finansavisen
IKKE TYPISK NORSK: - Det er noe litt unorsk over det å rangere oss selv eller andre, sier Eivind Bøe i Randstad. Foto: Silje Sundt Kvadsheim / FinansavisenVis mer

(Finansavisen): - Likhet og harmoni er viktige idealer

I en fersk undersøkelse gjennomført av bemanningsselskapet Randstad svarer 72 prosent av respondentene globalt at i selskapet de jobber for gir de ansatte en «performance rating», eller vurdering av arbeidsinnsats. Denne kan for eksempel komme i form av en karakter eller en skriftlig tilbakemelding.

I Kina og Nederland har så godt som alle bedrifter en slik praksis, med henholdsvis 96 og 93 prosent. I USA svarer 77 prosent av de ansatte at deres bedrift har det.

På bunnen av listen, sammen med Spania, ligger Norge. Her svarer 53 prosent av arbeidsgiveren har slike prosesser, mens 51 prosent gjør det i Spania.

- Det norske arbeidslivet kan nok bli litt vel hyggelig, sammenlignet med en tøff global konkurransehverdag, sier Eivind Bøe, adm. direktør i Randstad.

- Men det er noe litt unorsk over det å rangere oss selv eller andre. Likhet og harmoni er viktige idealer, i større grad enn konkurranse og rangering, sier han.

Flate strukturer

De mest ekstreme tilfellene av slik rangering, går under betegnelsen «forced ranking». Det er et kontroversielt lederverktøy, som skal identifisere selskapets beste og dårligste ansatte. Hensikten skal være at hver slik evaluering vil øke prestasjonen til de ansette. Gjennom systemet skal de som scorer best løftes opp og frem og belønnes økonomisk, mens de som scorer dårligst enten må endre seg eller finne seg et annet sted å jobbe.

- Slike ordninger er vel ikke så vanlige i Norge?

- Nei det er det ikke, heldigvis. Det er en så annerledes tilnærming at et slikt tankeregime i Norge kan bli vanskelig å innføre, men det er vel de som gjør det også, sier Bøe.

- Jeg tror nettopp flate strukturer, med liten forskjell mellom topp og bunn er noe av styrken i det norske arbeidslivet. Vi ønsker at alle skal være med, enn at noen få skal lykkes veldig godt.

Forståelse

Store utenlandske selskaper er blant dem som i størst grad benytter seg av rangering av ansatte. Langt vanligere i Norge er det med muntlige tilbakemeldinger til de ansatte.

- Undersøkelsen viser at de aller fleste oppfatter det som veldig positivt med tilbakemeldinger, sier Bøe.

- Vi ser at dette blir viktigere og viktigere for folk. Det handler om en forståelse for hva som er mål og forventinger i jobben, det handler om egenmotivasjon, og det handler om tilhørighet.

Men ikke alle er like fornøyde.

- Det er ikke alle som setter like stor pris på tilbakemeldinger, fordi det kan få dem til å føle seg utilpass. Det handler om at mange er usikre på hva de skal gjøre med tilbakemeldingene, og at noen oppfatter det som personlig kritikk, og at tilbakemeldingene da virker demotiverende.

Smilefjes

- Flere og flere ansatte får også i økende grad umiddelbare elektroniske tilbakemeldinger fra kunder. Det kan eksempelvis være i form av et smilefjes etter sikkerhetskontrollen eller karakter etter en supporttelefon, sier han.

Undersøkelsen viser at norske ansatte i stor grad er komfortable med å gi sin nærmeste leder en tilbakemelding, hele 76 prosent ser på det som uproblematisk. I Japan er dette tallet bare på 41 prosent.

Flere økonominyheter:

Foreninger vant krangel om millionarv
36 år på rad med overskudd