INGEN VEKST: Jens Stoltenberg og Herman van Rompuy drøftet euro-krisa hos EU-presidenten på fredag. EU er glad for å ha et «rikt syskjenbån i Norge».
Foto: Einar Hagvaag
INGEN VEKST: Jens Stoltenberg og Herman van Rompuy drøftet euro-krisa hos EU-presidenten på fredag. EU er glad for å ha et «rikt syskjenbån i Norge». Foto: Einar HagvaagVis mer

- Norske bedrifter går usikre tider i møte

Jens Stoltenberg slår alarm om ny nedgang i europeisk økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jens Stoltenberg er alvorlig bekymret for ny nedgang i europeisk økonomi. Fellesforbundet ber regjeringa forberede krisepakker for eksportnæringene.

- Det var illevarslende nyheter vi fikk fredag. Vi fikk nye, alvorlige anslag om ny nedgang i europeisk økonomi. Det er alvorlig for Europa og for norske bedrifter. Hvor dyp og alvorlig krisa blir, vet vi ikke. Men norske bedrifter må være forberedt på stor usikkerhet framover, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Han drøfter situasjonen med ledere i EU i Dublin i dag. For ei uke siden drøftet han euro-krisa med den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, i Oslo. Da var bakteppet fortsatt en alvorlig situasjon, men med anslag om oppgang i økonomien og redusert ledighet for 2013.

«Svart fredag» Men da Stoltenberg før helga besøkte Brussel, kom helt andre og langt dystrere nyheter. Det var en «svart fredag» for EU: Nedslående økonomiske utsikter for EU og nedgradering av Storbritannias kredittverdighet fra Moody's.

For de som hadde latt seg dulle inn med en følelse av falsk sikkerhet, på grunn av forholdsvis ro i finansmarkedene og en styrket euro, var det ei brutal oppvåkning. Og så kom valgutfallet fra Italia mandag som truer med videre uro og frykt.

- Vi har skuffende tall fra slutten av fjoråret, noen mer oppmuntrende tall fra det aller siste og økende tillit til framtida blant investorene, sa EU-kommissæren for økonomi, Olli Rehn, da han fredag la fram de såkalte «vinter-utsiktene» for økonomien i 2012 - 2014.

På de 140 sidene ligger ordene «svak», «sårbar», «forsiktig» og «skrøpelig» strødd blant tabeller og tekst. Man kan se et lys i tunellen, men tunellen er mye lenger enn ventet.

Tyskland, «lokomotivet» med den største økonomien i EU, hadde i fjor en økonomisk vekst på 0,7 prosent mens anslaget for i år er satt ned til 0,5 prosent. Frankrike hadde nullvekst i fjor og får i år fattige 0,1 prosent vekst, ifølge anslaget fra Reghn.

Tyskland bremser - Vi har fått flere dårlige nyheter fra Europa de siste ukene, seinest fredag. For noen måneder siden lå anslagene an til at det skulle bli oppgang i 2013. Men nå har både EU og OECD nedjustert anslagene for økonomien. De hadde tro på vekst, men nå har de nedjustert veksten og oppjustert arbeidsløsheten. Hvor dypt økonomien faller, vet vi ikke. Men det er illevarslende at vekst blir nedjustert til nedgang. Det er alvorlig at Tyskland, som er lokomotivet i europeisk økonomi, bremser opp. I Frankrike er det stagnasjon. Valget i Italia har skapt ny usikkerhet, sier Stoltenberg.

Rammer eksporten I sin tale til forbundsstyremøtet i Fellesforbundet i går advarte han mot at norske bedrifter og norsk økonomi blir rammet. Når kjøpekrafta i Europa svikter, rammes norsk eksport.

- Eksportbedriftene går usikre tider i møte. 80 prosent av vår eksport går til Europa. Når det går dårlig der, og markedene svikter, merkes det hos oss. Norske bedrifter må også regne med tap av arbeidsplasser, sier Stoltenberg.

Han mener særlig treforedling, fisk og metallindustri kan komme til å merke nedgangen i Europa.

Tiltakspakker Leder i Fellesforbundet, Arve Bakke, er bekymret for norske eksportbedrifter.

- Jeg skal ikke være for pessimistisk, men det vi erfarte i 2008 er hvor brått krisa kommer. Vi er derfor nødt til å ha beredskap. Det kan hende det blir nødvendig å komme tiltakspakker i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å unngå ledighet, sier Bakke til Dagbladet.

Krymper Økonomien i euro-området vil fortsette å krympe med ytterligere 0,3 prosent i 2013, i motsetning til et litt mer optimistisk anslag på 0,1 prosents vekst i de forrige utsiktene fra EU-kommisjonen. I hele EU, med og uten euro, lyder prognosen på fattige 0,1 prosent vekst i år. Man skal ikke langt tilbake før de trodde på to prosent vekst i år. Framfor alt utviklet økonomien seg skuffende i siste halvdel av 2012.

Anslaget for 2014 lyder på 1,4 prosent vekst i euro-området og 1,6 prosent i EU samlet. EU har dermed stadig vært nødt til å utsette oppturen. Samtidig har EU-kommisjonen blitt tvunget til å øke anslaget over andel arbeidsledige. Og jammen har ikke statsgjelda også økt.

Økt ledighet og statsgjeld
Andelen uten arbeid av arbeidsstyrken vil vokse fra 11,4 i fjor til 12,2 prosent i år i euro-området og gå, såvidt det er merkbart, ned til 12,1 prosent i 2014. I hele EU er anslaget 11,1 i år og 11,0 prosent for neste år. Det går nå 26 millioner mennesker rundt uten arbeid i EU.

Denne sosiale krisa biter seg fast. Stadig flere blir langtidsledige, og mange av disse kommer aldri noen gang i livet til å ha hatt et arbeid.

Anslaget over arbeidsledige i år i de vest rammede eurolandene:

Spania 26,9 prosent
Hellas 27 prosent
Portugal 17,3 prosent
Irland 14,6 prosent
Slovakia 14,0 prosent
Kypros 13,7 prosent
Italia 11,6 prosent
Frankrike 10,7 prosent

Fryktens midtpunkt Uansett innstramminger så har statsgjelda som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) økt for euro-området samlet fra 93,1 prosent i 2012 til 95,1 prosent i år, og den vil øke til 95,2 prosent i 2014, ifølge anslaget fra Rehn. Dette er langt over grensa på 60 prosent, som gjelder for euro-samarbeidet. For EU samlet er tallene 87,2 prosent i fjor, 89,9 prosent i år og 90,3 prosent neste år. Tall som tidligere bare gjaldt Italia og Hellas, er nå gjennomsnittlige for EU.

Verst ute når det gjelder gjeld er Hellas (175,6 prosent), Italia (128,1 prosent), Portugal (123,9 prosent), Irland (122,2 prosent) og Belgia (100,8 prosent). Men Spania ventes neste år å få ei gjeld på 101 prosent av BNP, nesten doblet på fem år på grunn av krisa.

Den greske økonomien vil krympe med ytterligere 4,4 prosent i år, og ved utgangen av 2013 har dermed Hellas mistet mer enn en firedel av brutto nasjonalprodukt på bare fem år.

Men Hellas er ikke lenger fryktens midtpunkt, når man ser på «vinter-anslaget» fra EU-kommissær for økonomi, Olli Rehn. Nå er det Frankrike, Spania og Italia som er i det uønskede rampelyset.

SOSIAL KRISE: Krisa har bitt seg fast, og antall arbeidsledige i mange land vil ikke gå ned. Mange av dem blir langtidsledige som aldri vil komme i arbeid.
SOSIAL KRISE: Krisa har bitt seg fast, og antall arbeidsledige i mange land vil ikke gå ned. Mange av dem blir langtidsledige som aldri vil komme i arbeid. Vis mer