Norske bønder foran u-land

Kjell Magne Bondevik vil være pådriver og brobygger mellom Nord og Sør, men et sted går grensa. Les hva Norge skal bidra med på FN-toppmøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Norge vil både være pådriver og brobygger mellom Nord og Sør på FN-toppmøtet i Johannesburg, sier statsminister Kjell Magne Bondevik. Men han vil ikke kutte norske landbrukssubsidier for å etterkomme u-landenes krav.

- Vi vil være en pådriver for mest mulig konkrete vedtak på toppmøtet. Men vi kan også spille en rolle som brobygger mellom Nord og Sør. Vi har tillit i utviklingsland, og selv om vi er et lite land, har vi spilt en aktiv rolle i forberedelsene, sier statsministeren, som selv skal lede den norske delegasjonen til toppmøtet som åpner 26.august.

Og det kan kanskje trenges brobyggere i Johannesburg, der 120 av verdens stats- og regjeringssjefer skal videreføre vedtakene fra Rio-toppmøtet om miljø og utvikling i 1992. Motsetningene er skarpe, særlig mellom industriland og utviklingsland.

Rio-toppmøtet var preget av optimismen etter at delingen av verden i østblokk og vestblokk var i ferd med å bli historie. Men visjonene om en grønnere og mer rettferdig verden falmet. Løftene om økt bistand for å sikre en mer miljøvennlig utvikling i den fattige del av verden ble brutt. Konflikten går ikke lenger mellom øst og vest, men mellom nord og sør.

Bondevik deler frykten for at et mislykket møte vil skjerpe konflikten mellom rike og fattige land.

- Om toppmøtet skjærer seg på manglende vilje til å ta et løft for å bringe de fattige ut av fattigdommen, så er det klart at det vil skjerpe motsetningene nord-sør. Det er derfor vi har lagt så stor vekt på at dette ikke bare handler om miljø, men like mye om kamp mot fattigdom. For meg er sammenhengen helt klar. En løser ikke fattigdomsproblemet ved å ødelegge miljøet. Men vi må unngå å tre miljøkrav ned over hodet på u-land på en måte som de mener vil bremse deres utvikling, sier Bondevik.

Han vedgår at det kan bli en motsetning mellom å være pådriver og kompromissmaker.

- Men dersom vi ikke får til enighet, bryter jo dette sammen. Og det hjelper ikke noe hvor høyt på banen vi går, dersom vi ikke får utviklingslandene med oss.

Sentrale utviklingsland, blant dem vertslandet Sør-Afrika, kjører opp rettferdige handelsvilkår som en hovedsak på toppmøtet i Johannesburg. Kravet er blant annet at de rike landene kutter sine landbrukssubsidier, som gjør det umulig for landbruket i utviklingslandene å konkurrere på like vilkår.

Bondevik er ikke særlig begeistret for at dette spørsmålet blir kjørt så sterkt fram i forbindelse med Johannesburg-møtet.

- Jeg skjønner at de bringer opp et slikt tema, for det har jo mye med utviklingspolitikk å gjøre. Men det er en fare for at Johannesburg ender opp for mye i en diskusjon om handel, for det har vi også andre fora til, først og fremst verdens handelsorganisasjon WTO, sier Bondevik.

Og han vil ikke love kutt i norske landbrukssubsidier for å komme utviklingslandene i møte.

- Vi trenger fortsatt støtte til norsk landbruk. Om vi skal legge store deler av norsk landbruk brakk, så er det en dårlig forvaltning av ressurser. Jeg har inntrykk av at mange u-land har forståelse for dette, sier han.

Dagsorden for toppmøtet i Johannesburg er altomfattende, og berører de aller fleste utviklings- og miljøspørsmål. Toppmøtet brukes blant annet for å få økt press på saker som har kjørt seg fast i andre fora. Resultatet kan bli en erklæring og en handlingsplan som sier ingenting om alt. Er det noen vits i slike gigantmøter?

- Det vil vise seg, sier Bondevik.

- Det var vits i Rio-møtet, det satte bærekraftig utvikling på dagsordenen, og det fikk slått fast noen sentrale prinsipper. Jeg håper toppmøtet i Johannesburg vil ha en tilsvarende betydning. Regjeringssjefer kan ikke være med og signere forpliktende dokumenter, uten etterpå å gjøre noe med det. Men skulle det kollapse, og i verste fall bli et tilbakeskritt fra Rio, kan en spørre seg om dette var klokt. Vi har lært av Rio at vi ikke skal stille forventningene altfor høyt, samt at den konkrete oppfølgingen er det viktigste, sier Bondevik.

Rent vann, fornybar energi og fjerning av skadelige kjemikalier er spørsmålene den norske regjeringen prioriterer på FN-toppmøtet.

Det har vakt oppsikt at oljelandet Norge støtter målsettingen om at 10 prosent av verdens energiforsyning innen 2010 skal komme fra nye fornybare energikilder, som sol- og vindkraft. Bondevik vedgår at det har vært en viss dragkamp, før denne målsettingen ble klubbet.

- Ja, vi har hatt diskusjoner om det. Men vi er jo i den heldige situasjon at vi har en olje- og energiminister som også er veldig miljøengasjert. Og dermed har vi fått til et samspill mellom aktørene som har vært positivt, sier Bondevik.

Og ingen i regjeringen har regnet på hvor mye oljefondet taper, dersom det lykkes å få flere land til å satse på sol- og vindkraft i stedet for kull og olje.

- Uansett så mener vi dette er riktig. Da kan vi ikke la avkastningen til oljefondet bli avgjørende, sier statsministeren.

(NTB)

<B>SKAL LEDE NORGES GRUPPE: Kjell Magne Bondevik vil hjelpe fattige og rike land med å bli enige på FN-toppmøtet.