Norske byggeklosser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Innspurten på valgkampen kan ende med målfoto valgnatta, slik det nå ligger an. Selv om den rødgrønne blokka fortsatt har et forsprang i målingene, skal det små endringer til for å tippe balansen. Men løpet står ikke lenger mellom en ny Stoltenberg-regjering eller fire nye år med Kjell Magne Bondevik.

Holder de rødgrønne inn til mål, er saken klar. Men blir det ikke-sosialistisk flertall, er det stadig mer usikkert hva slags regjering landet ender opp med. Dagbladet dokumenterte i går hvordan Carl I. Hagen skal gå til verks for å avsette Bondevik som statsminister. Allerede i trontaledebatten vil Hagen reise mistillitsforslag med henvisning til at Fremskrittspartiet ikke lenger vil være parlamentarisk grunnlag for en borgerlig regjering.

De politiske realitetene er klare. En ny Bondevik-regjering vil ha et flertall mot seg i Stortinget. Fødselshjelperen fra siste stortingsperiode er blitt begravelsesagent. Men Hagen kan ikke alene felle Bondevik, slik han gir inntrykk av. Til det trenger han hjelp av de rødgrønne. Den vil han få i statsbudsjettet. Stoltenberg har allerede gjort det klart at han aldri kan inngå budsjettsamarbeid med en regjering han noen uker tidligere kjempet for å fjerne.

Dermed kan ikke Bondevik kjøre slalåm mellom venstresida og Frp, slik han har gjort tidligere. Han kan bare håpe Hagen bløffer. Når det kommer til stykket vil ikke Frp risikere å erstatte en ikke-sosialistisk regjering med en mindretallsregjering fra Ap, eller Bondevik kan velge å styre sin egen avgang med tanke på en verdig sorti fra norsk politikk uten å ta regi fra Hagen. Det ligger ham ganske sikkert tungt på hjertet. Til Dagbladet sa Bondevik sist helg at bare kona Bjørg og Dagfinn Høybråten kjente hans planer.

I Høyre begynner tålmodigheten å bli tynnslitt. Ropet på Erna Solberg blir stadig høyere. Partiet ønsker Solberg som statsminister når Bondevik trekker seg, jo før jo heller. Det eneste som er sikkert er at velgerne ikke lenger står overfor to klare regjeringsalternativer. Blir det ikke-sosialistisk flertall, må en borgerlig regjering håpe på Carl I. Hagens nåde.