EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Norsk barnevern og menneskerettighetene

Norske dommere med banebrytende vending

I en fersk barnevernsdom fra Borgarting lagmannsrett slår dommerne alarm.

Publisert
Sist oppdatert

- Dommen er veldig god. Den beskriver hvordan barnevernet er ment å fungere, sier advokat Petter Johannessen Grødem, som representerer mora i barnevernssaken.

6. juli avsa Borgarting lagmannsrett dom i en omsorgsovertakelsessak.

Med tydelig henvisning til flere barnevernsdommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), vurderer domstolen at samværene mellom foreldre og barn skal økes betraktelig, slik at forholdene kan legges til rette for mulig familiegjenforening i framtida.

Det er ikke dette som er det oppsiktsvekkende i dommen fra lagmannsretten.

Etter at barnemora Trude knuste Norge i EMDs storkammer 10. september 2019, er Norge dømt i ytterligere fem barnevernssaker i Strasbourg.

Dommen i Trudes betente tvangsadopsjonssak er blitt førende for de andre EMD-sakene, og på bakgrunn av de sterke signalene fra Strasbourg, satte Høyesterett tidligere i år storkammer og fastslo at det er behov for endringer i norsk barnevernpraksis.

Opprydning

Det pågår derfor en storstilt barnevernsopprydning i fylkesnemnder og domstoler over det ganske land, noe som også kommer til uttrykk i den ferske dommen fra Borgarting lagmannsrett.

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus på norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom flere dommer mot Norge i 2019 og 2020 har EMD slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, ikke lenger er gangbar.

Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig, og staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets-beste-hensyn. Lite eller ikke noe samvær bryter ned tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette er bare gangbart i tilfeller hvor foreldre har vist seg «særlig uskikket».

Slår alarm

Til tross for at partene ikke har reist krav om det, finner fire av de fem dommerne i Borgarting lagmannsrett det nødvendig å gjøre en vurdering av om det foreligger menneskerettsbrudd i den aktuelle barnevernssaken.

En av dommerne mener lagmannsretten ikke bør ta stilling til om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 8, som omhandler retten til familieliv.

Mindretallsdommeren påpeker at han synes spørsmålet er for lite opplyst for lagmannsretten.

Rettens flertall bruker mye spalteplass på krenkelsesspørsmålet i dommen fra 6. juli.

De fire dommerne viser til en rekke forhold i barnevernssaken som leder til at de mener det er «uklart om tiltakene har vært forholdsmessige og dermed nødvendige i et demokratisk samfunn».

De trekker fram at det i liten grad er tilrettelagt for en mulig tilbakeføring av barn til sine foreldre og at gjenforeningsmålet ble tidlig forlatt.

Videre viser dommerne til at det ikke ble satt inn tiltak for å beskytte tilhørighet til barnas opphav, og stiller spørsmål om retten til eget språk er ivaretatt.

Dommerne påpeker at samværene har vært få, at foreldrene har fått lite støtte i barnevernet, og at en tilbakeføringsplan aldri ble utarbeidet.

- Mangelfullt

Barnevernets vurdering av at plasseringen skulle være langsiktig, kom for tidlig og var mangelfullt begrunnet, ifølge de fire dommerne, som konkluderer med at det trolig foreligger menneskerettsbrudd i denne saken.

«Mangel på en forsvarlig og oppdatert begrunnelse for en langvarig plassering kan etter flertallets syn innebære at det foreligger en krenkelse av EMK artikkel 8. Også begrensningene i retten for barna til å kjenne sitt kulturelle opphav kan være en krenkelse», heter det.

Dommerne påpeker også at det begrensede samværet i seg selv kan utgjøre et mulig menneskerettsbrudd, dersom det ikke er tilstrkkelig vurdert på et individuelt nivå.

«Oppsummert er konklusjonen fra flertallets side at mangelfull begrunnelse av tidlig oppgivelse av gjenforeningsmål ved barnevernets saksbehandling etter omsorgsovertakelsen, særlig etter 2015, og ved de foreliggende rettsavgjørelser, sett i lys av gjeldende rettstilstand og de korrigeringer som følger av EMD-praksis og Høyesteretts storkammeravgjørelser, utgjør en mulig krenkelse av EMK artikkel 8», skriver lagmannsretten.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Veldig interessant

- Temaet er veldig interessant og aktuelt etter flere dommer mot Norge i Strasbourg, sier advokat Harald Nybakk, som representerer kommunen i den aktuelle barnevernssaken.

Han er likevel overrasket over at lagmannsrettens flertall velger å gi sine vurderinger av mulige menneskerettsbrudd.

- Når de åpenbart har et behov for å markere dette, synes jeg det er overraskende at domstolen ikke var mer opptatt av dette allerede i den saksforberedende fasen. Dommerne stilte heller ikke spørsmål om dette under ankeforhandlingene, påpeker Nybakk.

Dersom dommerne hadde signalisert at de ønsket å vurdere om det foreligger menneskerettsbrudd i saken, hadde kommunen hatt anledning til å forberede dette, og de private partene kunne ha nedlagt påstand om fastsettelse av krenkelse, påpeker kommuneadvokaten.

- Jeg har forståelse for en del av synspunktene flertallsdommerne har, men sier meg enig med mindretallsdommeren i at spørsmålet burde ha blitt bedre opplyst, sier Nybakk.

Mors advokat Petter Johannessen Grødem er også smått overrasket.

- All den tid dette er viet så mye plass i dommen, synes også jeg det er underlig at dette ikke ble nærmere diskutert i saksforberedelsen til ankeforhandlingene. Når det er sagt, er det mye som tyder på at det er begått menneskerettsbrudd i denne saken. Det kan det ikke være særlig tvil om, og jeg har sjelden sett en grundigere dom, sier Grødem.

- Ekstra sårt

Advokat Rikke Arnesen, som representerer far i barnevernssaken, sier hun ikke tidligere har sett en grundigere drøfting av EMK-brudd opp mot faktum i en barnevernssak for en norsk domstol.

- Dommen synliggjør hvordan barneverntjenesten burde ha jobbet på en tydeligere måte enn det vi har sett i tidligere rettsavgjørelser. Denne saken har vært realitetsbehandlet fem ganger i det norske rettsapparatet, men først i denne dommen får vi en vurdering av de pliktene myndighetene har i henhold til menneskerettighetene, sier Arnesen.

Advokaten mener lagmannsretten langt på vei stadfester at det er begått menneskerettsbrudd i saken, uten at domstolen skriver det i klartekst.

Det er spesielt en setning i dommen som Arnesen mener oppsummerer de menneskerettsbrudd som er begått.

«Flertallet legger hva gjelder de faktiske forhold til grunn at det i denne saken i liten grad har vært tilrettelagt fra myndighetenes side for en mulig tilbakeføring, til tross for at omsorgsovertakelsen berodde på en i utgangspunktet midlertidig krise i hjemmet og ikke en varig svekkelse av omsorgsevnen hos foreldrene. Gjenforeningsmålet ble de facto tidlig oppgitt», heter det.

- For familien er det nok ekstra sårt at de ikke får omsorgen tilbake, når årsaken til omsorgsovertakelsen beror på svikt hos myndighetene og ikke på forhold hos foreldrene. I denne saken har barna mistet sitt morsmål, noe som gjør fri og naturlig kommunikasjon med foreldrene vanskelig, sier Arnesen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer