Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norske dykkere først ned til dødsvraket

Har alt gått etter planen, gikk norske dykkere - som de aller første - tidlig i dag morges ned til den forulykkede russiske ubåten «Kursk» på bunnen av Barentshavet. De kunne ha gått ned i går kveld, om russerne hadde vært klare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede klokka 19 i går kveld kom de norske og britiske redningsmannskapene fram til havaristedet. Deretter ble dykkerne sittende uvirksomme om bord på «Seaway Eagle». Verdifull tid gikk tapt fordi russerne ikke hadde flyttet sine egne fartøy fra området.

Fartøyene «Seaway Eagle» og «Normann Pioneer» brukte kortere tid enn beregnet til Barentshavet, men da de kom fram, fikk de beskjed om å ligge i «venteposisjon».

De norske dykkerne kunne vært operative i løpet av to timer, men russerne behøvde minimum ti timer på å flytte sitt eget redningsutstyr fra posisjonen over havaristen.

Måtte vente

- Vi fikk beskjed om å vente. Russerne har hatt stor aktivitet på stedet, blant annet skulle store kabler opp fra sjøen. Derfor hadde man ikke umiddelbart plass til fartøyene da disse kom fram, fortalte pressetalsmann John Espen Lien ved Forsvarskommando Nord-Norge til Dagbladet i går kveld.

- Men dersom det ennå finnes et ørlite håp om å finne overlevende om bord i «Kursk», så virker jo en slik sendrektighet helt meningsløs?

- Det kan du godt si, men det er nå engang den russiske redningsledelsen som har kommandoen og bestemmer hvordan dette skal foregå, sier Lien.

Om bord på de to norske redningsskipene ble ventetida i natt brukt til å forberede seg så godt som overhodet mulig til oppdraget. Alle sider ved den kompliserte og farefulle operasjonen ble gjennomgått til siste detalj.

Håper fortsatt

Redningsmannskapene vet at det bare er teoretiske sjanser for å finne overlevende sjøfolk i live på havbunnen. Men de norske mannskapene nekter å gi opp håpet om å finne overlevende.

Etter den russiske flåtesjefen Mikhail Motsaks dramatiske uttalelser i går framstår «Kursk» som en uhyggelig likkiste på bunnen av Barentshavet. I beste fall kan norske og britiske redningsmannskaper bidra til at mannskapet på 118 blir gravlagt i hjemlandets jord.

Russerne kan komme til å anmode de norske og britiske dykkerne om å ta seg inn i «Kursk» for å hente ut de døde.

- Hvorvidt norsk personell skal ta ut eventuelle omkomne, er ikke drøftet ennå med den russiske nordflåten. Det får vi ta når den tid kommer. En slik operasjon må i alle tilfelle også drøftes med og eventuelt godkjennes av firmaet hvor dykkerne er ansatte, sier pressetalsmann Lien.

Han understreker at Norge er bedt om bistå i en redningsoperasjon. Det norske forsvaret vektla i går kveld at alt håp om å finne overlevende ennå ikke var ute.

- Sjanseløse

Den russiske marinens pressetalsmann, Igor Dygalo, gikk i går langt i å beskrive den utenlandske hjelpen som sjanseløs. De vil møte de samme problemene som russere: ødelagte redningsluker, både foran og bak. Luka foran ble ødelagt da ubåten sank for åtte døgn siden. Den bakre luka kan det russiske mannskapet selv ha skadet gjennom sine desperate forsøk på å komme seg ut av dødsfellen for en uke siden.

I går gjorde russernes egen minubåt hele fire mislykkede forsøk på å åpne denne luka. Russerne har likevel et ørlite håp om at de norske dykkerne kan makte å åpne luka fra utsiden, eventuelt med sine egne hender.

Nordmenn først

Men først skulle de norske dykkerne etter planen måle trykket over redningsluka. Høyt trykk ville bety at mannskapet var døde, lavere trykk kunne gi håp om liv.

Russerne har insistert på at de norske dykkerne må være de første som sendes ned til ubåten for å kartlegge om det overhodet er mulig å ta seg inn i «Kursk».

- De har bedt om at alle krefter settes inn på åpne den bakre luka, sier John Espen Lien.

Hele ubåten kan ha blitt fylt med vann etter de voldsomme eksplosjonene sist lørdag. De fleste ble trolig drept momentant. Noen kan ha overlevd i luftlommer, men omkommet på grunn av oksygenmangel og det sterke trykket som seinere har oppstått.

KLARE: Rune Spjelkavik, Johan Elias Bjørneset, Pål Stefan Dinessen og Jon Arne Hvalbye er klare for oppdrag.
SISTE SJEKK: En tekniker ombord på «Normand Pioneer» inspiserer koblingsenheten som skal festes til ubåten.