AVHØRSITUSJONEN: I et avhør i 2005 endte Brendan Dassey opp med å innrømme et drap. Etterpå sa han at han bare gjettet seg fram.
AVHØRSITUSJONEN: I et avhør i 2005 endte Brendan Dassey opp med å innrømme et drap. Etterpå sa han at han bare gjettet seg fram.Vis mer

Norske eksperter om avhørene i «Making a murderer»: Oppskriften på en falsk tilståelse

Norsk politi har tatt et oppgjør med de amerikanske avhørsmetodene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Denne saken kan inneholde noen få såkalte spoilers for de som ikke har sett mer enn de første episodene av «Making a murderer».

(Dagbladet): Mange nordmenn har brukt slutten av 2015 og starten av 2016 på til å se dokumentarserien «Making a murderer», som handler om Wisconsin-mannen Steven Avery, og rettsprosessene mot ham.

For de som ikke har sett noe ennå: Avery ble uskyldig dømt for voldtekt, og sonet 18 år i fengsel. Etter løslatelsen saksøkte han delstaten for 36 millioner dollar. Men rett før søksmålet kom opp, ble han pågrepet og siktet for drap på fotografen Teresa Halbach.

- Klassisk oppskrift Dokumentaren viser hvordan Avery, og senere nevøen hans Brendan Dassey, blir huket inn til avhør. Avery har nektet hele veien. Men Dassey, som den gang var 16 år, innrømmet etter hvert at han var med på å drepe henne.

Men det er store problemer med innrømmelsen og avhørene av ham.

- Avhørene av ham er en klassisk oppskrift på noe som kan gi en uriktig domfellelse, sier Asbjørn Rachlew, en av Norges fremste avhørseksperter.

Problematiske metoder Rachlew var en av de ansvarlige for innføringen av avhørsmetodikken norsk politi nå følger, kreativ-modellen. Den skiller seg vesentlig fra den amerikanske modellen, Reid-teknikken, som bruker en rekke manipulasjonsmetoder for å få mistenkte til å tilstå.

- Etterforskerne som avhører Brendan Dassey følger Reid-teknikken til punkt og prikke, sier Rachlew til Dagbladet.

- Det er en ni-trinnsmodell for å få tilståelser. Utgangspunktet er at etterforskerne først skal ta en prat med den mistenkte. Hvis de da blir overbevist om at han er skyldig, skal de følge den videre oppskriften, sier avhørseksperten.

Norsk politiet har tatt et oppgjør med disse metodene.

DØMT: Brendan Dassey. Foto: AP / Dan Powers / NTB scanpix
DØMT: Brendan Dassey. Foto: AP / Dan Powers / NTB scanpix Vis mer

- Det er noe fundamentalt galt med den amerikanske modellen, både etisk og menneskerettslig. Den forutsetter at vedkommende er skyldig, og at det er greit å manipulere fram tilståelser. I tillegg bygger den på utdaterte forutsetninger, som at det er mulig å se at noen lyver, noe som er tilbakevist av forskning, sier Rachlew.

Avhøret av Dassey og avhørsmetodene som ligger til grunn er også kritisert i amerikanske medier.

• Les også: Kvinnene som lagde «Making a Murderer»: - Derfor brukte vi ti år

- Som jeg gjør med leksene I «Making a murderer» spilles det av en telefonsamtale mellom Dassey og hans mor, hvor han forteller henne at han ikke var med på å drepe Halbach. Han sier at han til slutt begynte å gjette seg fram til hva etterforskerne ønsket å gjøre. Så la han til: «Det er sånn jeg gjør med leksene også».

Dassey har lese- og skrivevansker, og Averys advokater har argumentert for med at han ikke skjønte konsekvensene av det han sa eller at han faktisk innrømmet et drap. På slutten av avhøret hvor han innrømmet drapet spurte han etterforskerne om han kunne gå snart, fordi han hadde en innlevering på skolen han måtte rekke. Du kan se hele avhøret her.

EKSPERT: Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
EKSPERT: Asbjørn Rachlew, politioverbetjent og avhørsekspert. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen tilstår noe de ikke har gjort. Men undersøkelser av slike saker viser at mange av de som har gjort det, til slutt «innrømmet» fordi de bare ville få avsluttet avhøret. De gir etter, og forstår ikke konsekvensene av det, sier Rachlew.

- Mennesker lar seg manipulere. Og de som er mest sårbare i utgangspunktet, som barn, unge og personer med kognitive problemer, er enklest å manipulere. Det har vi en rekke eksempler på, både i USA og her i Norge, sier Rachlew.

Det mest omtalte tilfellet av problematisk bruk av manipulerende avhørsmetoder i Norge er Birgitte Tengs-saken. Der innrømmet den siktede fetteren til slutt å ha drept henne, etter blant annet ha fått beskjed om at det ikke kunne være andre som hadde gjort det. Han ble også gjentatte ganger fortalt at det ville være en stor lettelse for ham hvis han innrømmet. Fetteren trakk til slutt tilståelsen, og ble frikjent for drap i lagmannsretten, men ble dømt til å betale erstatning. Avhørene og innrømmelsen ble nylig omtalt i VGs podcast-serie «Uløst».

Risikerer dødsstraff Jusprofessor Ulf Stridbeck mener det amerikanske systemet provoserer fram falske tilståelser.

- Amerikansk politi har ikke et objektivitetskrav, slik vi har for eksempel i Norge. De kan lyve i avhørssituasjonen, manipulere mistenkte, kjøre good cop-bad cop-opplegg og spille på følelser. Og muligheten for påtalemyndigheten til å inngå avtaler om straffutmålingen, gjør at det for mange mistenkte blir bedre å tilstå noe og få en avtale om 10-15 års fengsel, enn å stå på sitt, bli dømt av en jury og risikere dødsstraff, selv om de er uskyldige, sier Stridbeck til Dagbladet.

JUSPROFESSOR: Ulf Stridbeck. Foto: UiO
JUSPROFESSOR: Ulf Stridbeck. Foto: UiO Vis mer

Han har nettopp gitt ut en boka «Rettspsykiatriske beretninger» sammen med psykolog Pål Grøndahl, hvor han har skrevet om nettopp falske tilståelser.

Brendan Dasseys første forsvarer, som har fått mye kritikk etter at dokumentarserien begynte å strømme ut til folk, oppfordret ham kraftig til å inngå en slik avtale, og ba ham skrive en innrømmelse i samarbeid med en etterforsker. Dassey forsøkte først to ganger å redegjøre for hva han gjorde dagen Halbach ble drept. Redegjørelsene inneholdt ikke noe om drapet, og etterforskeren ba ham skrive det ut og understreket at han forsøkte å hjelpe ham.

«Kan du ikke bare si at dere skjøt henne» Stridbeck skiller mellom to hovedtyper falske tilståelser: De framtvungne og de frivillige.

- De framtvugne kan ha med press under avhørssituasjonen å gjøre. Mistenkte blir til slutt utslitt, og kan innrømme nærmest hva som helst. Det er noen som tilstår for å komme ut av en ubehagelig situasjon i avhør. De har en naiv tro på rettssystemet og håper at advokaten «fikser det seinere», sier Stridbeck.

I avhørene blir Dassey også presentert for en rekke bevis, blant annet at Halbach ble skutt, noe som ikke var kjent for andre enn etterforskerne. «Kan du ikke bare si at dere skjøt henne», sier en av etterforskerne. Dette er ikke uvanlig, sier Stridbeck, som er professor ved Universitetet i Oslo.

DØMT: Steven Avery. Foto: AP / Morry Gash / NTB scanpix
DØMT: Steven Avery. Foto: AP / Morry Gash / NTB scanpix Vis mer

- I USA er det gjort studier hvor etterforskere selv har sett sine egne avhør i etterkant, og oppdaget at de ubevisst har lekket noe informasjon som mistenkte har tatt til seg, som de senere har brukt i sin tilståelse.

Både Brendan Dassey og Steven Avery er dømt til livstid i fengsel i to separate rettssaker. Begge har støttespillere som forsøker å få sakene gjenopptatt.

Dokumentar-serien har for øvrig fått kritikk for å utelate enkelte faktaopplysninger, og for å ha en slagside mot politi og påtalemyndighet. Dokumentarfilmskaperne har besvart deler av kritikken i flere intervjuer.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram