NY TEST: Norske 15-åringer blir testet i ulike ferdigheter hvert tredje år, og i år sto matematikk på timeplanen. Foto: NTB Scanpix
NY TEST: Norske 15-åringer blir testet i ulike ferdigheter hvert tredje år, og i år sto matematikk på timeplanen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Norske elever gjør det dårligere i matte

En av fem elever ligger under kritisk nivå i matematikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De norske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i matematikk, naturfag og lesing, viser årets Pisa-undersøkelse. Resultatene legges fram på en pressekonferanse i dag.

- Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009, men sammenliknet med undersøkelsen i 2003 er de norske resultatene stabile, meldte Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ISL) på en pressekonferanse i formiddag.

Nedgangen i de norske matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 ser ut til å henge sammen med en økning i andelen som presterer på de laveste nivåene.

Det er omtrent like stor andel som presterer på toppnivå i matematikk i 2009 som i 2012. Sammenliknet med 2003 har det blitt færre elever på toppnivå i matematikk.

- Vi trenger flere som presterer på de øverste nivåene, sier Kjærnsli.

- Et problem - Vi har et realfagsproblem -og dette er veldig alvorlig, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

- Resultatene våre er ikke gode nok. Vi er tilbake på 2006-nivå, og dette er vi ikke fornøyde med, konkluderer kunnskapsministeren etter at Pisa-resultatene ble lagt fram.

I utgangspunktet er det ikke godt nok å score gjennomsnittlig, fastslår Røe Isaksen.

- Når så mange som én av fem elever ligger under kritisk nivå i matte, betyr dette at vi har for dårlige ferdigheter i matte, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbakegang Også i naturfag har det vært en svak tilbakegang siden 2009. Resultatene i lesing har holdt seg stabilt over OECD-gjennomsnittet i alle målingene, med unntak av bunnåret i 2006.

- Vi ser også at elevene rapporterer om bedre læringsmiljø i årets undersøkelse, sier Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ISL).

Elevene rapporterer om mindre bråk og uro, og bedre samhandling mellom elever og lærere.

I 2003 svarte 64 prosent av elevene at lærerne aldri eller sjelden måtte bruke lang tid for å roe ned uro i klassen. I 2012 svarer 76 prosent det samme.

Omtrent som før Årets Pisa-undersøkelse ble gjennomført i mai i fjor. Elevene som deltok er født i 1996.

Norske elever gjør det dårligere i matte

Pisa ble første gang gjennomført i 2000, og undersøkelsen gjentas hvert tredje år. Elevene blir testet i lesing, matematikk og naturfag, men det legges særlig vekt på ett av fagområdene hver gang. I år er matematikk et hovedområde, og matte var hovedområde sist i 2003.

Norske elever har scoret omtrent på gjennomsnittet - og under.

I Pisa-undersøkelsen fra 2003 gjorde norske 15-åringer det dårligere i naturfag, matematikk og lesing enn i 2000. Norske elever rapporterte det året også om mest bråk, uro og sløsing med tid av samtlige OECD-land.

I 2006 var resultatene enda verre: For første gang presterte norske elever under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. I tillegg scoret norske elever det betydelig dårligere enn OECD-gjennomsnittet i naturfag.

I 2009, derimot, viste norske elever framgang i alle tre fagene.

Sør-Korea best De sør-koreanske elevene skårer høyest i matematikk blant OECD-landene. Deretter følger Japan og Sveits.

Av de nordiske landene har Finland de beste resultatene fulgt av Danmark, Island, Norge og Sverige.

Av OECD-landene har Finland og Sverige har størst tilbakegang i matematikkresultater fra 2003 til 2012. Men fortsatt har Finland et klart forsprang sammenliknet med de andre nordiske landene.

Store kjønnsforskjeller Norske gutter og jenter har omtrent like resultater i matematikk, men jentene gjør det betydelig bedre enn guttene i lesing.

Forskjellen i leseresultater mellom gutter og jenter er omtrent uendret siden den første PISA-studien i 2000.

Jentene rapporterer i større grad at de er stresset eller nervøse når de jobber med matematikk.

- Vi må jobbe med jenters selvtillit på dette området, sier Marit Kjærnsli.

Sosial bakgrunn og hvilken skole du går på betyr mindre for elevenes resultater i Norge, enn tilfellet er for de fleste andre land i undersøkelsen, påpeker forskerne ved ISL.

Betydningen av sosial bakgrunn har også blitt mindre siden 2003. Norge har også mindre forskjell mellom minoritetselever og majoritetselever enn i de andre nordiske landene.

- Har en jobb å gjøre - Dagens PISA-resultater viser at vi har en jobb å gjøre.  Forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for senere resultater. I Oslo setter vi nå i gang et storstilt kompetanseløft for ansatte i Oslobarnehagen for å styrke barnehagen som et sted å lære, sier byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anniken Hauglie.

Hun vil benytte PISA-modellen for å sammenlikne Oslo med andre storbyer i Norge og Norden. - Oslo har allerede tatt et initiativ overfor andre byer med tanke på å gjennomføre en «by-PISA». Dette vil gi oss et bedre grunnlag for analyser og sammenlikninger og for å dele erfaringer og god praksis med hverandre, sier Hauglie. - Betenkt - Jeg hadde forventet en fremgang i årets Pisa-undersøkelse, og er meget betenkt over situasjonen innen realfag. Pisa-resultatene underbygger behovet for en mye sterkere satsing på lærerne, som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, sier nestleder i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomite Iselin Nybø (V).

- Alt kan ikke telles og måles, men PISA gir oss likevel en viktig indikasjon på hvilken retning norsk skole har, understreker Nybø.Den positive trenden norske elever opplevde i realfag i forrige PISA-undersøkelse synes å ha stoppet opp, påpeker hun.

- Realfagssituasjonen er ikke holdbar over tid, og må betegnes som alvorlig for et land som har ambisjoner om en skole i verdensklasse. Det er også verdt å merke seg at til tross for gode resultater i lesing, så henger guttene etter på dette området. I tillegg skulle jeg ønsket at vi hadde langt flere elever på de høyeste prestasjonsnivåene, sier Nybø.