VIL SKJERME SØNNEN: - Hva skal jeg si? Han snakker hele tida om faren sin: «Jeg og pappa skal kjøpe det. Vi skal gjøre det». Men jeg er ikke klar til å gi opp håpet helt ennå. Jeg ønsker å fastholde det litt til, sier Irina. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Norske familier og sjøfolk vil hjelpe lille Timofei og Irina: - Jeg er overveldet over hvor store de norske hjertene er

Irinas ektemannen reiste til Norge for å jobbe som snøkrabbefisker. Deretter forsvant han på havet. Nå jakter hun på sannheten.

ODESSA/OSLO (Dagbladet): - Mange har bedt meg om å gi opp. «Nå er det nok. Jeg må være fornøyd med de svarene jeg har fått». Men jeg kommer aldri til å gi meg, sier Irina Kratvsjenko til Dagbladet.

Vi er tilbake hos den ukrainske småbarnsmoren i Odessa. Julefeiringen i Ukraina er ikke lik den norske, her er det nyttårsaften som er den store familiedagen, men som i Norge er førjulstida en tid for familien.

Men i år blir ikke feiringen like lys for Irina og hennes fire år gamle sønn Timofei.

Det har gått mer enn en måned siden Dagbladet publiserte historien om ektemannen hennes Dimitrij Kravtsjenko, som forsvant sporløst på havet 4. september i år. Opprinnelig dro Dimitrij til Norge for å jobbe som snøkrabbefisker i Smutthullet i Barentshavet.

Krabbekrigen
Dagbladet har avslørt uverdige forhold om bord i de latviske krabbefiskebåtene til Baltjura-serviss og fortalte historien om sjømannen Dimitrij Kravtsjenko som ble borte på havet. Les alle sakene her

Men da han forsvant, var på båten på vei til Afrika.

DET UKJENTE HELVETE: Dagbladet avdekker hverdagen om bord i snøkrabbe-båtene som opererte fra Båtsfjord. Video: Øistein Norum Monsen og Gunnar Thorenfeldt. Etterarbeide: Per Ervland Les saken her: https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600 Vis mer

Nå er familien som var tre blitt to: Irina og sønnen Timofei.

- Vi kommer vel ikke til å feire nyttåret i det hele tatt. Bare rolig og beskjedent samle oss uten noe særlig ekstra, sier Irina.

HJEMME MED SØNNEN: Dagbladet var med da lille Timofei og Irina gjorde seg klare til barnehagen: - Han ligner mer og mer på faren for hver dag som går, sier Irina til Dagbladet. Foto: Øistein Norum Monsen.
HJEMME MED SØNNEN: Dagbladet var med da lille Timofei og Irina gjorde seg klare til barnehagen: - Han ligner mer og mer på faren for hver dag som går, sier Irina til Dagbladet. Foto: Øistein Norum Monsen. Vis mer

Fortsatt taust

Irina gikk til Dagbladet for å få hjelp. Få svar på hva som skjedde med ektemannen. Hvem det var som eide båten han seilte på. Og hvorfor hun ikke har krav på en erstatning til seg selv og sønnen sin.

Ennå har hun ikke fått noe svar fra Baltjura-Serviss, rederiet som eier båtene mannens hennes jobbet på. Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra rederiets daglige leder, Aleksandras Ramanauskas.

Ramanauskas har i stedet bedt Dagbladet om å snakke med den latviske lobbyisten Didzis Šmits. Han er president for organisasjonen European Crabbing Association, som blant annet representerer selskapet Baltjura-Serviss.

Men han har også nektet å svare på Irinas spørsmål.

Dagbladet har også avdekket uverdige arbeidsforhold om bord på båtene til rederiet. Dagbladets dokumentasjon viser skitne boforhold, ulovlig lange arbeidsdager, lekkasjer, mangel på proviant og livsfarlige elektriske anlegg.

Vår dokumentasjon viser også at indonesiere har blitt rekruttert til båtene med slavekontrakter, som viser at de har fått helt ned til 4000 kroner i måneden for 18 timersdager sju dager i uka.

Heller ikke bemanningsselskapet Mayking Management, som er registrert på Seychellene, har svart på hennes eller Dagbladets henvendelser.

Latvisk politi har tidligere sagt til Dagbladet at de etterforsker dødsfallet, men den siste tida har det ikke lyktes Dagbladet å få svar på hva som skjer med etterforskningen.

- Ingen vil svare

Da båten, hvor Dimitrij hadde vært om bord da han forsvant, endelig kom til land i Sør-Korea, trodde Irina at det skulle skje noe.

Men etter det Dagbladet får opplyst skjedde det ingenting. Ikke noe politi kom. Og ingen etterforskning ble gjort.

Båten Dimitrij jobbet på, «Kalmar», skal nå ha blitt solgt videre til et annet selskap. Og mannskap og kaptein er spredd for alle vinder.

- Ingen vil svare på spørsmålene mine. Siden vi snakket sammen sist, har jeg ikke hørt noe - verken fra rederiet eller selskapet som sto oppført som min manns arbeidsgiver, forteller Irina.

Og hjemme blir det heller ikke lettere å fortelle sønnen Timofei hva som har skjedd.

- Hva skal jeg si? Han snakker hele tida om faren sin: «Jeg og pappa skal kjøpe det. Vi skal gjøre det». Men jeg er ikke klar til å gi opp håpet helt ennå. Jeg ønsker å fastholde det litt til.

STA:- Jeg kommer ikke til å gi meg før det har kommet noen svar. De kommer til å merke at jeg er sta, sier Irina til Dagbladet. Foto: Øistein Norum Monsen.
STA:- Jeg kommer ikke til å gi meg før det har kommet noen svar. De kommer til å merke at jeg er sta, sier Irina til Dagbladet. Foto: Øistein Norum Monsen. Vis mer

- Vi vil hjelpe

Mange har latt seg bevege av Irinas historie.

- Jeg er 2000 kilometer unna og det eneste jeg kan bidra med er økonomisk nødhjelp. Det var ikke noe alternativ. Det måtte bare gjøre, sier Andreas Hansen fra selskapet Landmåler 1.

De samlet inn penger til Irina blant annet på julebordet sitt.

- Det er de ansatte jeg er stolte av. De ga tusen kroner hver til et fremmed menneske som trengte hjelp, sier han.

Toine S. Sannes fra Sortland starten en innsamlingsaksjon til den lille ukrainske familien. Per dags dato har de samlet inn mer enn 50 000 kroner.

- Det var en spontan reaksjon. Vi kjenner alle noen som har mistet noen på havet. Både før i tida og nå, sier Sannes, som forteller at det primært er privatpersoner som har bidratt.

- Det er vanlige folk, som bor langs kysten, som har hjulpet. Det er mange fiskere. Folk fra Lofoten og nordover, som har gitt små og ikke fullt så små bidrag, sier Sannes.

- Store hjerter

Irina er rørt over all støtten:

- Da du kom hit første gang, tenkte jeg at det kom til å bli en artikkel. Og det var dét. Men så har alt dette skjedd. Og alle nordmenn som har brydd seg. Jeg er overveldet. Det er så vakkert å se at nordmennene har et så stort hjerte, sier Irina.

Men hun understreker at for henne handler ikke dette om penger.

- For meg handler det om å finne sannheten. Å finne ut hva som skjedde med mannen min og faren til mine barn. Det er det rederiet må svare på.

Etter at Dagbladet begynte å stille spørsmål om arbeidsforhold om bord på båtene til Baltjura-Serviss, ble nettsida til European Crabbing Association tatt ned. Šmits har ikke svart på hvorfor han har fjernet nettsida.

Les Dagbladets kommentar om tv-debatten med Šmits her!

Under intervjuet sa Šmits at de ikke vil gi noen forsikring eller erstatning før «sakens forhold er fullt og helt brakt på det rene».

Hvem eier båtene?

Men hvem eide egentlig skipet Dimitrij jobbet på? Dagbladet har sporet opp at latviske Baltjura-serviss er eid av litauisk selskap, som fram til nylig drev en skjønnhetssalong i den litauiske havnebyen Klaipeda.

I litauiske dokumenter står en russer fra Vladivostok oppført som eier.

Dagbladet har tidligere skrevet at selskapet Polar Group selv har opplyst at de eier «Baltjura-Serviss» på sine egne nettsider.

Men etter at Dagbladet har begynt å stille spørsmål har selskapet, har også de fjernet sin egen nettside. Akkurat som organisasjonen til Didzis Šmits.

Og akkurat som Šmits, vil ikke selskapet svare på hvorfor de har fjernet nettsida. Men under tv-debatten kom Šmits med følgende svar på hvem som egentlig står bak båtene:

«Det er to russere som eier selskapet. Det er fakta. Men det er begrenset hva jeg kan si. Det har blitt behandlet i ledelsens lukkede møter», sa han under tv-debatten.

Tilbake i Odessa er Irina fast bestemt for å ikke gi opp kampen.

- Jeg kommer ikke til å gi meg før det har kommet noen svar. De kommer til å merke at jeg er sta, sier Irina til Dagbladet.