BARNEPASS: Au pair-ordningen er ment å fremme kulturell utveksling, men en ny rapport viser at det ikke er motivet for norske familier som skaffer seg au pair: de trenger rett og slett hjelp i huset. Her er au pair Wendy Aguirre som passer disse tre barna i Lyon. Foto: Charlie Riedel/Scanpix
BARNEPASS: Au pair-ordningen er ment å fremme kulturell utveksling, men en ny rapport viser at det ikke er motivet for norske familier som skaffer seg au pair: de trenger rett og slett hjelp i huset. Her er au pair Wendy Aguirre som passer disse tre barna i Lyon. Foto: Charlie Riedel/ScanpixVis mer

Norske familier vil ha hushjelp — ikke en au pair

Au pair-ordningen virker ikke som den er ment, viser rapport som slippes i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Au pair-ordningen bør endres slik at den er tilpasset dagens situasjon, slår en rapport fra FAFO fast.

Rapporten slippes i dag, og konklusjonen er klar: Dagens au pair-ordningen ikke fungerer slik den er ment.

Rapporten avdekker at:

• Vertsfamilier vil ha en au pair for å få hjelp i tidsklemma.

• Au pairer har begrensede rettigheter med dagens ordning.

• Det er ikke lengre et fokus på en kulturell utveksling, men på arbeid.

• Vertsfamilier vil dekke tidsklemma

Trenger hushjelp
Rapporten peker på at formålet med au pair-ordningen er ment å være kulturutveksling, men at de fleste familier i dag heller skaffer seg au pair fordi de trenger et par ekstra hender i hjemmet:

- Au pairens motiv for å komme hit er mange og varierte, men vi ser at vertsfamiliens hovedårsak til å ha en au pair er fordi de trenger hjelp med hus og hjem, sier Cecilie Øien, forsker ved FAFO som har utarbeidet rapporten.

«Det er høyst usannsynlig at de ville ha hatt en au pair hvis de ikke trengte hjelp med barneomsorg eller husarbeid.», heter det i rapporten.

Ingen av de spurte familiene i rapporten sa at de hovedsakelig ønsket au pair for å ha en kulturell opplevelse av å ha en ung utlending hjemme hos seg.

I rapporten slås det også fast at oppsvinget i antall au pairer må sees som bevis for den økende etterspørselen etter mer profesjonelle utenlandske hushjelper som har mer erfaring.

Antallet au pairer har økt kraftig i Norge: Fra 2000 til 2008 økte antallet fra 691 til 2860 au pairer. Filippinere representerer den største gruppen.

Defineres som arbeid

Siden au pairen ikke regnes som arbeidstaker i vanlig forstand har personen begrensede arbeidsrettigheter. Blant annet foreslår den at å være au pair bør regnes som et arbeid, for å sikre au pairen mer beskyttelse og flere rettigheter:

- Au pair-ordningen bør heller omdefineres som arbeid. Dette vil ikke nødvendigvis ødelegge muligheten for kulturutveksling, men heller gi au pairene mer beskyttelse som de ikke har med dagens ordning.

- I dag får det få eller ingen konsekvenser om vertsfamilien oppfører seg dårlig. Det er problematisk at de kan benytte seg av au pairenes sårbare situasjon for å få det arbeidet de vil ha. Vi kan ikke bare ta inn au pairer til landet hvis vi ikke har mulighet til å beskytte dem, sier Øien.

- Med en slik definisjon av arbeid vil det også hindre at au pairer utnytter systemet. Et slik tiltak vil være med på å regulere alle aktører innenfor ordningen, både au pairene og familiene.

Trenger gjennomgang
Dagens ordning er basert på den opprinnelige definisjonen av au pair-ordningen fra Europarådet fra 1969. Øien mener det er på tide med en gjennomgang:

- Det har skjedd store sosiale og politiske endringer siden den gang. Migrasjonsbildet er også endret. Dette må annerkjennes ved at man enten går bort fra det gamle regelverket eller gjøre en innsats for å få det endret, forklarer Øien.

- Spørsmålet er hvordan man kan omdefinere au pair-ordningen i forhold til hva man ønsker politisk når det gjelder arbeid og immigrasjon, sier hun.

Forslag til endringer

• Fafo har en rekke forslag til hvordan au pair-ordningen bør endres. Blant annet foreslår de at:

• Forbedring av informasjon og beskyttelse av au pair-ordningen

• Arbeidstilsynet og politiet bør involveres mer

• Au pairens rettigheter må styrkes

• Bør dannes et apparat som tar ansvar for au pairene, samt en au pair 24 timers hot-line

• Bør bli en egen ombudsmann for au pairene for å styrke deres rettigheter

Ingen rettigheter

- I dag er det ingen som har ansvar slik som dagens situasjon er, sier Øien.

«Au pairen har ingen steder å henvende seg hvis de blir behandlet dårlig. Verken UDI eller politiet har myndighet eller forpliktelser til å blande seg inn»

- Hvis en au pair i dag opplever å bli behandlet dårlig og hvis det ikke er kriminelle forhold involvert har de ikke noe sted å henvende seg. De er redde for å bli kastet ut av landet hvis de henvender seg til UDI. Au pairer som henvender seg til politiet opplever gjerne at de ikke får hjelp. Det gjelder ikke alle, men noen politistasjoner har for dårlig kunnskap om au pairenes rettigheter.

- For å løse disse utfordringene bør det legges til grunn noen endrede nasjonale regler og en instans med ansvar. Derfor etterlyser vi en instans som kan jobbe for au pairens rettigheter og gi dem større beskyttelse. En mulig løsning er å danne en uavhengig organisasjon eller få en ombudsmann, sier Øien.

Ikke likeverd

Med dagens ordning er au pairen avhengig av familien, både for mat og bolig, men også oppholdstillatelse. I ordningen heter det at au pairen skal være som et likestilt familiemedlem. Et fåtall av de spurte au pairene følte at de i familien var likestilte med familien:

- Vi mener også at språket må rettes opp: Istedenfor å kalle au pairens inntjening for lommepenger bør det kalles lønn, og ved å kalle vertsfamilien for vertsmor og far er det med på å gjøre au pairen til et barn i familien. Det blir en skjevhet i forholdet, og skaper et avhengighetsforhold som jeg synes er problematisk, sier Øien.

DEFINERE SOM ARBEID:  FAFO-forsker, Cecilie Øien har siden oktober i fjor studert au pair-ordningen i Norge. Hun mener ordningen bør endres fra kulturutveksling til arbeid.
DEFINERE SOM ARBEID: FAFO-forsker, Cecilie Øien har siden oktober i fjor studert au pair-ordningen i Norge. Hun mener ordningen bør endres fra kulturutveksling til arbeid. Vis mer