Norske fanger skylder 270 mill.

STAVANGER (Dagbladet): Norske voldsmenn og sexforbrytere skylder 270 millioner kroner i erstatning og oppreisning til sine ofre. Gjelda vokser for hvert år, og Tor Erling Staff mener ordningen må avskaffes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I forrige uke ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømt til å betale 1,7 millioner kroner til de drepte småjentenes foreldre. Men drapsmennene vil aldri klare å betale.

Ikke har de penger nå. Ikke kommer de til å ha inntekt de neste 10- 20 åra. Og arbeidsgiverne vil neppe stå i kø når de kommer ut av fengsel.

Om beløpet er høyt, er betalingsevnen typisk: Svært mange skadevoldere har dårlig med penger, enten de er voldsmenn, sexforbrytere eller har skadet mennesker på annen måte.

Psykisk byrde

Tall fra Statens innkrevingssentral viser at samfunnet hadde 272 millioner kroner utestående ved årsskiftet. Dette omfatter mesteparten av det som er tilkjent ofre eller etterlatte i norske straffesaker. Det vanlige er at ofrene får utbetalt erstatning og oppreisning gjennom voldsoffererstatningsordningen, og at staten i sin tur prøver å få pengene tilbake fra de kriminelle. Hvert enkelt beløp kan ta lang tid å kreve inn, og hvert år kommer det inn mellom 150 og 300 millioner kroner i nye krav. Selv om mye blir inndrevet, vokser gjeldsberget år for år.

- Feilslått politikk

Advokat Tor Erling Staff mener dagens politikk er feilslått.

- Som hovedregel er mine klienter ubemidlede. Å idømme dem en stor erstatning er en rein psykisk byrde som ikke har noen praktisk betydning. Jeg har mange klienter som har samvittighet og prøver å rehabilitere seg. Ved å forfølge disse personene med et umulig gjeldskrav, trykker samfunnet dem bare enda lenger ned, sier Staff.

- Vi burde heller hatt en rein statlig erstatningsordning for ofrene, i stedet for å dytte dette over som en ekstrabelastning på de dømte. Det er ikke hevntanken som skal styre rettspleien, sier Staff, som mener at hele erstatningsspørsmålet bør ut av norske rettssaler.

Advokat Atle Helljesen mener at dagens system i noen tilfeller skaper ny kriminalitet.

- Jeg er ikke kritisk til at det fokuseres på offerets situasjon. Men det er lite hensiktsmessig å kreve inn pengene via bøter, slik det ofte gjøres. Dette dreier seg ofte om samfunnstapere, som uansett lever av offentlige penger. Hva er poenget med at en statlig etat henter penger hos en annen?

- Og hvis en mann blir trukket 2000 kroner av trygda si på 4000, så vil han måtte få tak i disse pengene et annet sted. Det skaper grobunn for en vinningskriminalitet som i neste omgang går ut over deg og meg, sier Helljesen.

Rehabilitering

Advokat John Christian Elden synes ikke vi skal gi slipp på prinsippet om at skadevolder skal svi, også på pungen. Men han etterlyser et mer fleksibelt system, hvor de som virkelig er på vei til rehabilitering, blir løst fra umulige gjeldsbyrder.

- Rehabilitering er det overordnede prinsipp i straffesammenheng. Da er det et paradoks at så mange statlige instanser står i veien og ødelegger de dømtes mulighet for å gjøre opp for seg, sier Elden.

Voldsoffererstatning

  • Ordningen med en statlig voldsoffererstatning ble innført i 1976. Erstatningen gis til etterlatte etter drap eller ofre for vold, voldtekt, sexmisbruk og andre kriminelle handlinger, når pengene ikke kan inndrives av skadevolder.
  • Det er den enkelte fylkesmann som behandler søknadene. Voldsofferet må godtgjøre at det har skjedd noe kriminelt, men erstatning kan gis selv om gjerningsmannen er ukjent, mindreårig eller blir frikjent i rettssak.
  • Maksimalbeløpet var lenge 150000 kroner, men ble i 1994 hevet til 200000. I fjor ble ordningen lovfestet, og maksbeløpet vil i framtida være 20 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er for tida litt over en million kroner.

  • I 2000 betalte staten ut rundt 35 mill. kroner i voldsoffererstatning.