SKJULT I DYPET: Målinger viser at jordskorpen er svært tykk enkelte steder i Indiahavet. Det kan skyldes skjulte rester av gamle mikrokontinenter, som i nyere tid er blitt dekket av vulkansk materiale. Dette har i tur dannet mange av øyene i området. Grafikk: Torsvik et.al.
SKJULT I DYPET: Målinger viser at jordskorpen er svært tykk enkelte steder i Indiahavet. Det kan skyldes skjulte rester av gamle mikrokontinenter, som i nyere tid er blitt dekket av vulkansk materiale. Dette har i tur dannet mange av øyene i området. Grafikk: Torsvik et.al.Vis mer

- Norske forskere fant tapt urkontinent i Indiahavet

Små sandkorn avslørte en dyp hemmelighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En gruppe norske og internasjonale forskere tror de har funnet rester av et tapt urkontinent i Indiahavet mellom Madagaskar og India, fra en tid verden så veldig annerledes ut.

Kontinentet, som de har døpt Mauritia, ville eksistert for mellom 2000 og 85 millioner år siden, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature Geoscience. Men selv om det gikk i oppløsning og forsvant fra overflaten, ble det ikke helt borte.

Analyser viser at deler trolig ligger begravd under de ferske, vulkanske bergartene som utgjør øya Mauritius, sier hovedforfatter og professor Trond Torsvik ved Physics of Geological Processes (PGP) på Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Kake og krem For å ta en kakeanalogi: Dersom Mauritius besto av krem og kontinentrestene var en kakebunn, ville øya ha blitt skapt ved å sprøyte kremen opp gjennom kakebunnen. Da er det rimelig å forvente at noen smuler blir med kremen. 

- Dersom det er kontinentalskorpe under Mauritius, ville den ha blitt gjennomtrengt av vulkanismen som skapte øya. Da vil fragmenter fra kontinentet ha blitt med lavaen opp. Det var dette vi lette etter, sier Torsvik.

Fragmentene ble funnet blant sandkornene på Mauritius' strender. Mens de fleste består av mineraler som ble dannet for rundt ni millioner år siden - altså samtidig som øya - var et mindretall mye, mye eldre.

Disse såkalte zirkonene stammer trolig fra kontinentet under.

- De yngste er 600 til 700 millioner år gamle, mens de eldste er så mye som to milliarder år, sier Torsvik, og legger til at det er usannsynlig at de har blitt ført til øya av vind eller andre mekanismer.

- Nærmeste kontinent er 1000 kilometer unna, og de kan ikke fly så langt med vinden. De er for store til det, sier han.

Tjukk Tykkelsen på jordskorpen i havet er typisk bare sju til ti kilometer. Men målinger av gravitasjonsfeltet viser at skorpen under Mauritius er over 25 kilometer tykk, skriver nettstedet geoforskning.no. Torsvik sier det støtter idéen om skjulte kontinentrester i dypet.

- Til nå har tanken vært at det bare var et tykt lag vulkansk materiale. Det vi nå sier, er at det sannsynligvis er en blanding av vulkansk materiale og kontinentalskorpe, sier Torsvik.

- Restene av kontinentet kan ligge under fem til ti kilometer med vulkansk materiale, fortsetter han.

Mange «tapte» kontinenter? Mauritia hadde en historie som strakk seg over to milliarder år, helt fra prekambrium - tida før avansert liv gjorde sitt eksplosive inntog på jorda - og fram til nå nylig i geologisk forstand.

For rundt 85 millioner år siden lå det klemt mellom India og Madagaskar, men begynte å gå i oppløsning da disse to områdene drev bort fra hverandre. I dag er de skilt av Indiahavet og flere tusen kilometer med vann.

Torsvik tror havbunnen kan være krydret med tilsvarende fragmenter.

- Det blir foreløpig bare spekulasjoner, men vi lurer på om det er mange mikrokontinenter mellom Seychellene og Réunion. På Lakkadivene har du også seismiske målinger som indikerer at det er kontinentalskorper med lava over. Det underbygger saken vår, sier Torsvik, og forteller at det fortsatt gjenstår mye forskning.

- Drømmen er å gjøre seismiske undersøkelser i området rundt Mauritius. Det finnes noen store internasjonale prosjekter som har muligheten til å utføre det, men det koster mange penger, sier han.

- FANT KONTINENT: Professor Trond Torsvik ved Physics of Geological Processes (PGP) på Universitetet i Oslo er hovedforfatter av studien som vekker internasjonal oppsikt. Foto: Privat/earthdynamics.org Vis mer