Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norske forskere har avslørt lynets hemmeligheter

- En «gamechanger», sier professor Nikolai Østgaard fra Birkelandsenteret.

LYN: Fenomenet lyser opp himmelen over Monterrey. Her fra mai 2014. Foto: Daniel Becerril / Reuters / NTB Scanpix
LYN: Fenomenet lyser opp himmelen over Monterrey. Her fra mai 2014. Foto: Daniel Becerril / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Fram til begynnelsen av 90-tallet trodde man at gammaglimt, enorme utbrudd av gamma- og røntgenstråler, bare forekom ute i verdensrommet i forbindelse med store kosmiske hendelser.

I 1991 oppdaget en amerikansk satellitt at glimtene også forekommer på jorda - om enn i langt mindre skala.

Det nærmer seg sju år siden norske forskere fra Birkeland Centre for Space Science ved Universitetet i Bergen som de første i verden kunne påvise samtidige målinger av synlig lys fra lyn og jordiske gammaglimt. Hva som gjør at de dannes, har imidlertid forblitt et mysterium.

Nå har professor Nikolai Østgaard og kollegene ved romsenteret funnet svaret.

- En «gamechanger»

Et av spørsmålene som ifølge senteret har opptatt forskermiljøet, er rekkefølgen på gammaglimt og det synlige lynet. Hva kommer først, eller kommer de samtidig?

For første gang har forskerne nå klart å måle at gammaglimtene kommer først.

Funnene beskrives som «banebrytende», og ble presentert tirsdag på konferansen AGU Fall Meeting i San Francisco, som er verdens største konferanse innen romforskning.

De til sammen tre studiene publiseres i de anerkjente vitenskapstidsskriftene Science og Journal of Geophysical Research.

I studiene er gammaglimtet plassert innen et tidsintervall på mellom mellom 50 og 200 millisekunder før lynet.

- Vi har kjent til funnene i nesten ett år, og har brukt mye tid på å analysere og være vår egen djevelens advokat. Den generelle tilbakemeldingen i forskermiljøene har vært «endelig får vi data som hjelper oss til å gå videre», sier Østgaard til Dagbladet.

- Dette framstår som en «gamechanger», og det betyr utrolig mye for norsk romforskning og forskning generelt at så anerkjente tidsskrifter ønsker å løfte fram dette. Det betyr at vi har gjort jobben vår.

En tordensky er som et batteri

Birkelandsenteret har siden 2004 vært med på å utvikle og bygge intrumentpakka ASIM. Denne ble sendt opp til den internasjonale romstasjonen våren 2018, og har siden hatt orkesterplass til å studere alt som skjer over skyene når det tordner og lyner.

Der finnes kameraer og måleinstrumenter som kan observere hva som skjer på millisekundnivå.

Når de skal finne ut mer om gammastråling, er det lyn som skjer inni skyene forskerne ser på. Det er ikke de samme vi ser på himmelen, som kommer ned mot bakken.

Østgaard forklarer at en tordensky kan sammenliknes med et batteri med en negativ pol vendt ned, og en positiv pol vendt opp. Når energien i skyen blir for sterk, bryter lufta sammen, og det dannes en kanal med veldig sterk strøm. Elektronene beveger seg oppover, mens strømmen beveger seg nedover.

Dette skjer på fire til fem millisekunder.

- For å lage gammastråler er man avhengig av ekstremt høye elektriske felt, og det er bare noen steder der det blir så sterkt, forklarer Østgaard.

SENSASJON: Norske forskere har, for første gang på verdensbasis, observert gammaglimt fra lyn på jorda. Video: Birkelandsenteret Vis mer

Nå som de har funnet ut når i hendelsesforløpet gammastrålingen oppstår, er neste skritt, ifølge professoren, å finne ut hvordan elektronene klarer å nå de voldsomme hastighetene som skal til for å sende ut gammastråling.

- Vi har klart å isolere problemet, slik at vi vet hvor vi skal lete for å finne ut mer. Det gir føringer for ting framover, sier han.

- Viktig for å forstå klimasystemet

I tillegg til jordiske gammaglimt kan det oppstå en rekke lysfenomener over skyene når det tordner og lyner, såkalte «omvendte lyn». Disse ble først oppdaget på 80-tallet, og fikk etter hvert navn som «røde ånder», «blå jetter» og «alver».

Studien har påvist at lyn som kan lage jordiske gammaglimt, også lager en såkalt alv. Østgaard forklarer at en alv kan sammenliknes med når du kaster en stein i vannet, og det oppstår ringbølger.

- I stedet for vannbølger dannes det bølger av lys ut fra det stedet der en elektromagnetisk puls fra lynet har truffet ionosfæren. Det skjer samtidig, eller i løpet av ti til 20 mikrosekunder. Det er så nøyaktig vi er i stand til å måle det. Det har vært en teori lenge, men det er første gang noen har klart å bevise at det stemmer.

Gammaglimt utgjør den mest energirike delen av elektromagnetisk stråling. Kan så denne voldsomme energien brukes til noe?

- Det er først og fremst nysgjerrigheten som driver oss - det er gøy å finne ut av ting. Når Newton oppdaget gravitasjonskraften, ante han ikke hva den skulle brukes til. Men når vi forstår mer av det som er rundt oss, gir det dypere innsikt som potensielt kan gi stor betydning, sier Østgaard.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media