Norske forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) har fastslått at en gigantisk deltaslette skjult under Barentshavet var den største i jordas historie. Deltasletten er estimert til å være minst 1,6 millioner kvadratkilometer. Mer enn ti ganger så stort som deltaet i Amazonas.
- Dette er en konservativ estimering, og deltaet er trolig enda større ettersom vi har funnet fragmenter langs Grønland, Arktis og nordlige deler av Canada, sier ledende forsker Tore Grane Klausen til Dagbladet.
Deltaet skal ha eksistert under Trias-perioden, da alle jordas kontinenter var samlet under et superkontinent, kjent som Pangea. Dette var også perioden dinosaurene meldte sin ankomst. Funnet ble publisert i tidsskriftet Geology i slutten av mars.
Delta
- Delta er en avsetning av sand og slam dannet der en elv munner ut i en innsjø eller et hav.
- Et delta bygges opp til vannflatens nivå og tar form av en lav, nesten flat elveslette.
- Deltaer hører til de mest fruktbare og tettest befolkede områdene på jorda.
- En grønn lunge
- I Pangea, som ellers var preget av mye tørke og ørken, utgjorde deltaet en grønn lunge med fruktbare sletter som kan ha gitt næring til dyr og planter, og har trolig hatt en viktig rolle for dinosaurenes utvikling, sier Klausen.
Han forteller at de ikke har funnet fossiler i deltaet ettersom området har dårlige forutsetninger for å bevare dette. Men UiB-forskeren håper dette er noe de kan følge opp i framtida.
Over natta dukket en flere kilometer lang sprekk opp i «menneskehetens vogge»
Flere årsaker
Klausen forteller at noe av det som skiller trias-deltaet fra dagens delta, er at det ikke er påvirket av demninger, jordbruk eller et stigende havnivå som fører til tap av landområder. Et grunt hav foran deltaet gjorde at det kunne vokse seg så stort.
- Men det ser heller ut til være en rekke særegne faktorer som ligger til grunn for deltaet sin størrelse, sier han, og utdyper:
- At deltaet kunne vokse over flere millioner år tyder på at det ikke fantes store isbreer på kloden den gangen, for disse ville senket eller hevet havnivået ettersom breene vokser og minker. Kraftig regnfall kan ha ført til at avrenningen fra dreneringsområdet, der elvene får vannet sitt fra, var høyere i perioden da deltasletten utviklet seg.
Lette etter olje
Klausen begynte å undersøke deltaet i forbindelse med doktorgraden sin, hvor utgangspunkt var å kartlegge mulighetene for å finne olje og gass for Statoil (nå Equinor).
- Det var en gradvis erkjennelse av at dette deltaet var enormt, for vi fant aldri enden! Mange forskere har visst at det finnes delta-avsetninger i området, men vi fikk muligheten til å sette dette sammen og faktisk kartlegge hvor stort deltaet var, forteller Klausen.
