FORSØK: Forsøkene med å dyrke planter i rommet skal skje her, på den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA
FORSØK: Forsøkene med å dyrke planter i rommet skal skje her, på den internasjonale romstasjonen. Foto: NASAVis mer

Norske forskere skal dyrke mat i verdensrommet

Vil finne svaret på hvordan vi kan overleve på månen og Mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er sentrale i et forskningsprosjekt som i framtida skal sørge for dyrking av mat i verdensrommet.

Prosjektet har inntil nylig vært begrenset til testplanter, men er nå utvidet. Gjennom et samarbeid med Den europeiske romfartsorganisasjonen og EU skal prosjektet Time Scale nå finne ut hvordan astronauter i realiteten kan forsyne seg selv, skriver forskning.no.

Kolonialisering Det er rett og slett begynnelsen på en kolonialisering av verdensrommet det er snakk om, og forskningsleder ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet, Ann-Iren Kittang Jost, er svært spent på prosjektet.

Senteret, som er ledende i prosjektet, samarbeider med europeiske aktører og har hatt modellplanter i et lite vekstsystem på Den internasjonale romstasjonen (ISS) i åtte år allerede.

- Vi har hatt aktivitet på romstasjonen med dette prosjektet siden 2006. Da har vi hatt et lite vekstsystem for planter. Nå skal dette prosjektet utvikles til å ikke bare gjelde modellplanter, men også matplanter, sier Kittang Jost til Dagbladet.

Og hva slags planter kan vi forvente at forskerne vil plante i verdensrommet? Grønnsakene Kittang Jost sier de kan tenke seg å eksperimentere med er salatblader, tomater og soyabønner.

- Jeg tror det er realistisk at vi kan ha selvforsynte astronauter innen få tiår. Helt selvforsynt kan det nok ikke bli, men i hvert fall 20-40 prosent av maten. Vi har teknologi til å gjøre det etter hvert, men det handler jo også om hva man velger å prioritere og om det er økonomisk forsvarlig, forklarer hun.
 
Gjenbruk og drivhus Også det norske selskapet CMR Prototech er involvert i prosjektet med å lage drivhusene for verdensrommet, meldte Bergens Tidende forrige uke.

Forskerne vil studere hvordan plantene kan dyrkes ved måne- og Mars-gravitasjon, og det er ventet at plantene skal testes på ISS innen tre år. Kittang Jost håper også prosjektet kan ha ringvirkninger som er positive for utvikling i jordbruk og landbruk i åra framover.

- Det handler om å finne løsninger så man kan produsere mat på en helt ny måte. Det skal sikre mat, oksygen og rent vann. Den store utfordringen blir vann, og hvordan man skal få vann og næringsstoffene til å gå i sirkel for gjenbruk. Det trengs ny teknologi til det, sier hun.

KONTROLLROM: Det lukkede systemer overvåkes og styres Norwegian iser and support center (NUSOC) på NTNU. Foto: NTNU
KONTROLLROM: Det lukkede systemer overvåkes og styres Norwegian iser and support center (NUSOC) på NTNU. Foto: NTNU Vis mer

Ifølge forskning.no trenger en astronaut rundt 30 kilo med vann, mat og luft til sammen hver dag. Slik situasjonen er nå, må det meste av forsyningene sendes opp fra jorda - og det koster.

I teorien trengs det et helt lukka økosystem som resirkulerer naturlig. Planter tar imot karbondioksidet mennesker slipper ut, der det også kan tenkes at kjemiske virkemidler må brukes. Det kanskje viktigste prinsippet er gjenbruk i veksthus. Det er også et håp om at den bærekraftige produksjonen kan videreføres til konvensjonelt landbruk.

- Hvordan er det å jobbe med å løse verdensproblemer?

- Vi forsøker i hvert fall, og det er veldig spennende. Det er et stort internasjonalt fagmiljø, samtidig som vi har visjonære tanker, sier hun.

SYSTEMET: I dette lukkede systemet har forskerne arbeidet fram til nå. Med det nye Time scale-prosjektet, skal denne modellen oppgraderes, og forsøkene skal være på ekte planter. Foto: NTNU
SYSTEMET: I dette lukkede systemet har forskerne arbeidet fram til nå. Med det nye Time scale-prosjektet, skal denne modellen oppgraderes, og forsøkene skal være på ekte planter. Foto: NTNU Vis mer