SER TILBAKE I TID: Ved å se på ekstremt fjerne galakser som ligger opptil 10 milliarder lysår unna, skal ESA-satellitten Euclid prøve å finne ut hva den mystiske mørke energien som dominerer universet på stor skala er. Foto: AFP PHOTO / ESO / SCANPIX
SER TILBAKE I TID: Ved å se på ekstremt fjerne galakser som ligger opptil 10 milliarder lysår unna, skal ESA-satellitten Euclid prøve å finne ut hva den mystiske mørke energien som dominerer universet på stor skala er. Foto: AFP PHOTO / ESO / SCANPIXVis mer

Norske forskere skal se 10 milliarder år tilbake i tid

Og komme nærmere sola enn noen gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hva skjer egentlig på sola, og hva er den mystiske mørke energien og mørke materien som utgjør mesteparten av universet, men som ingen kan se direkte?

Dette blir to av fokusområdene til Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs de neste åra, etter at det denne uka ble klart at satellittene Euclid og Solar Orbiter skal bygges og skytes opp i henholdsvis 2019 og 2017, ifølge organisasjonen. Norske forskere ved Universitetet i Oslo er en del av begge prosjektene.

Nærmere sola enn noen gang Solar Orbiter skal komme nærmere sola enn noensinne før. Med en elliptisk bane som bringer den nærmere overflaten på sola enn den innerste planeten Merkur, skal den være i stand til å ta nærbilder av prosesser på overflaten og vise små detaljer i enestående oppløsning.

Prosesser på sola har en direkte og til tider svært alvorlig innvirkning på jorda. Når ladde partikler kastes ut i voldsom hastighet fra såkalte solstormer, medfører det ikke bare spektakulært nord- og sørlys, men også en fare for at satellitter og kraftnett slås ut.

I vinden Solobservatoriet skal ta prøver av solvindene straks etter at partiklene skytes ut fra sola, og granske mekanismene som ligger til grunn for de ulike fenomenene som påvirker det såkalte romværet. Dette kan i tur gi bedre varsling og responstid for å hindre alvorlige konsekvenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Det som er unikt med Solar Orbiter er at den går nær Sola med både partikkeleksperimenter og fjernmåling, slik at man kan ta bilder av Sola og samtidig måle direkte på partiklene. Det andre unike er at det er første gang man kan få bilder av polområdene, sier professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo ifølge instituttets hjemmesider.

Instituttet skal delta i utviklingen av to instrumenter om bord satellitten, Extreme Ultraviolet Spectrometer (EUS) og Polarimetric and Helioseismic Imager (PHI), og arbeide med nedlastning av data, sier professoren videre.

Mørke hemmeligheter Til motsetning fra Solar Orbiter, som må kjempe mot ekstreme temperaturer i solas nabolag, skal Euclid forsøke å finne ut av universets mørkeste hemmeligheter: Mørk materie og mørk energi.

Kombinert utgjør de 96 prosent av alt innholdet i universet, mens det du kan se og føle - som planeter, stjerner og mennesker - utgjør den fattige resten. Problemet er at ingen vet hva mørk materie og mørk energi er, og løsningen er en av mest ettertraktede i hele fysikken.

- Skjønner ikke bæra Årets Nobelpris i fysikk gikk til tre forskere som i 1998 oppdaget at ekspansjonen av universet går raskere og raskere, noe som gikk stikk i strid med tidligere antakelser: At utvidelsen skulle bremses ned på grunn av tyngdekraften.

• Les også: - Det endret hele vårt syn på universet

Årsaken er det forskere har døpt mørk energi, «et fint uttrykk for noe man ikke skjønner bæra av hva er,» sier leder ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, professor Per Barth Lilje, til Dagbladet.

- Det er som å kaste en ball i været, og i stedet for at den kommer ned, så fortsetter den bare fortere og fortere oppover, sier leder ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, professor Per Barth Lilje, til Dagbladet.

- Ga plutselig gass? Ved å bruke seks år på å kartlegge universets struktur på stor skala, skal romteleskopet forsøke å avsløre hvordan denne ekspansjonen har utviklet seg gjennom ti milliarder år. Det krever at den måler lyset fra millioner av svært fjerne galakser uhyre presist.

- Hvordan har ekspansjonen gått over tid? Har den akselerert hele tida? Eller har den bremset ned, gått konstant også plutselig gitt gass? Euclid er det beste alternativet akkurat nå for å finne ut dette, sier Lilje.

En gruppe forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo skal være med og analysere dataene fra Euclid for å komme til bunns i spørsmålet, i tillegg til at de leder arbeidet med å bygge deler av instrumentet Near-Infrared Spectrometer and Photometer (NISP).

ROMVÆR Prosesser på sola har en direkte og potensielt farlig konsekvens for jorda. Den nye ESA-satellitten Solar Orbiter skal forsøke å komme til bunns i prosessene som driver de såkalte solvindene. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIX
ROMVÆR Prosesser på sola har en direkte og potensielt farlig konsekvens for jorda. Den nye ESA-satellitten Solar Orbiter skal forsøke å komme til bunns i prosessene som driver de såkalte solvindene. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIX Vis mer