Norske gutter slåss mest

Mer enn halvparten av norske gutter har vært i slåsskamp, viser ny stor undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Undersøkelsen viser at norske gutter mellom 11 og 15 år slåss oftere enn guttene i Danmark, Sverige og Finland. Selv gutter i USA slåss mindre enn de norske guttene. Finske gutter slåss minst. En av tre finske gutter har sloss de siste tolv månedene, mens mer enn en av to norske gutter sier det samme. Tsjekkiske gutter slåss aller mest, nesten 70 prosent oppgir at de har deltatt i slåsskamp i løpet av det siste året.

- Dette er overraskende. Det finnes svært få undersøkelser som sammenligner dette mellom ulike land. Det er ikke noen veldig stor forskjell mellom de nordiske landene, men den er klar nok, sier barnepsykolog Thore Langfeldt til Dagsavisen.

Snille finner

Mer enn 160.000 elever i 35 land i Europa og Nord-Amerika er intervjuet i undersøkelsen som ble publisert i det amerikanske fagbladet Pediatrics i desember 2005. Ungdommene er mellom 11 og 15 år, og ble stilt 120 spørsmål om vold, slåssing, våpenbæring, hvem de slåss med, hva slags skader de har hatt osv.

Blant jenter er tallene mye lavere. Litt mindre enn én av fem norske jenter oppgir å ha slåss, mens ungarske jenter topper statistikken. Der har én av tre jenter slåss. Danske jenter er mer aggressive enn de norske, nesten én av fire har slåss. Finnene er også her snillest, 13 prosent av jentene i Finland oppgir å ha vært i slåsskamp.

Forsker Kristinn Hegna ved NOVA, (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), mener noe av forklaringen kan ligge i måten man tolker vold og slåssing på.

- Det sterke fokuset på nulltoleranse i Norge kan ha ført til at ungdommen selv melder fra om tilfeller man i andre land ikke anser som vold. I tillegg er det forskjellig fra land til land hva man definerer som vold. Alle disse episodene som er rapportert trenger ikke nødvendigvis være alvorlig slåssing, mener Hegna.

Tiltak viktig

Forskerne som har gjort undersøkelsen mener at forskjellene mellom landene skyldes underliggende kulturelle forskjeller på hvordan samfunn aksepterer vold.

De mener også at tiltak må settes inn tidlig mot voldelige barn og ungdommer, for å hindre at de utvikler seg til voldelige voksne og at de fortsetter med mer alvorlig adferd som slåssing med våpen. Norske eksperter er enig i dette.

- Aggressiv atferd er et faresignal, og kan tyde på at barnet er utrygt eller ikke har det bra. Det kan bli starten på en negativ sirkel som bare forverrer seg. All forskning og erfaring viser at man må gripe inn tidlig, sier psykolog Per Øystein Steinsvåg ved Alternativ til Vold.

Vold: En av to norske gutter har vært i slåsskamp.