Norske kampfly til krigen

Norske jagerfly er på vei til Afghanistan. Forsvarssjefen er forundret over at ingen er kritisk. Pilotene er redd det kan gå galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokken 18:40 søndag den 7. oktober i fjor, dundret de første vestlige bombene ned i Afghanistan. President George W. Bush gikk på nasjonalt fjernsyn og kunngjorde:

- God kveld. Vi har begynt angrepene mot al-Qaida nettverket.

Operasjon 'Enduring Freedom' var i gang. Kampen om hovedstaden Kabul var startet. Angrepene mot USA den 11. September, bare en knapp måned tidligere, skulle hevnes.

Meningsmålingsbyrået Gallup International undersøkte krigsviljen i 29 land uka etter 11. September. Et stort flertall var motstandere av krigen. I Norge sa ni av ti klart nei til militært angrep på Afghanistan. Likevel mente seks av ti at Norge skulle delta dersom diplomatiske løsninger var umulig og USA gikk til angrep. Det gjorde de.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg støttet angrepet:

- Norge støtter den amerikanske aksjonen, men vi er ikke i krig i tradisjonell forstand, sa han til NTB få timer etter at de første bombene hadde falt.

Så mange som fire tusen afghanere kan ha mistet livet så langt i 'krigen mot terror'. Det føres ikke statistikk over sivile tap, så ingen vet nøyaktig. Menneskerettighetsorganisasjonen Global Exchange har dokumentert at 812 har mistet livet. Felles for mange av dem var at de var på feil sted til feil tid. Og ble truffet av allierte bomber.

Få kritisk

I offentligheten har få vært kritisk til krigen. En av de som var det, SVs Olav Gunnar Ballo, fikk store oppslag i Dagbladet da han kritiserte krigen i Afghanistan på følgende måte en uke etter at den hadde startet:

- Jeg gjentar Olof Palmes ord om USAs bombing av Vietnam: Disse satans mordere! USA myrder mennesker også i dag, i Afghanistan.

Også LO har vært kritisk. De sendte i oktober ut denne uttalelsen via NTB:

- Når sivile liv går tapt, skaper det en uakseptabel situasjon, og det gir en betydelig risiko for voksende støtte til terroristene.

I november undertegnet over 200 forfattere et opprop hvor de ba regjeringen kreve øyeblikkelig stans i bombingen av Afghanistan. Slik gikk det ikke.

Norge i krig

I slutten av oktober kaster Norge seg inn i krigen. Utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold ba Stortingen om støtte til å sende militære styrker inn i krigen i Afghanistan. Selv om Senterkvinnene var kritisk til krigen, sa bare SV nei.

  • De første minerydderne fra Ingeniørvåpene ble stasjonert i Kandahar første januar. De har nå ryddet nesten fire millioner kvadratmeter for tusenvis av miner. Både flyplassen i Kandahar og Bangram nord for Kabul er blitt operasjonelle takket være minerydderne, som nå er sendt hjem.
  • Også norske spesialstyrker ble sendt nedover. Rundt 100 Marinejegere og styrker fra Hærens jegerkommando deltok i operasjoner som var ledet av amerikanerne under vanskelige vinterforhold. De var i Afghanistan et halvt år.
  • Et C-130 Hercules transportfly med et støtteapparat på 60 personer ble sendt ned til Kirigistan den 1. april. Flyet frakter soldater og forsyninger inn i krigsområdene. Flyet skal kalles hjem i oktober.
  • Nordmenn har også deltatt i overvåkning av amerikansk luftrom både via overvåkningsfly og ubåter.
  • 1. oktober sender Norge ned seks F-16 kampfly. De er blant annet utstyrt med nye 500 punds tunge laserstyrte bomber, GBU-12, som koster i underkant av 300 000 hver.
  • En rekke offiserer og andre militære støtter aksjonen på ulike nivåer.

    Koster en milliard


    Ifølge beregninger Klassekampen har gjort, vil Norges engasjement koste over en milliard kroner. Halvparten går til de seks F16 jagerflyene. 170 millioner er satt av til ammunisjon til disse flyene.

    Norge bruker dobbelt så mye på krig som på fred i Afghanistan. I år er 350 millioner satt av til humanitær bistand i landet. Det fikk Røde Kors-sjefen til å komme med følgende utbrudd til Stavanger Aftenblad:

    - Verden er fullstendig feilorganisert. Milliardene på forsvarsbudsjettet sitter løsere enn millionene på bidtandsbudsjettet, sa generalsekretær Jan Egeland til avisen.

    Han sier videre at 400 millioner kroner, mindre enn det Norge bruker på jagerfly i krigen, er nok til å gi alle sykehus i Afghanistan det de trenger av medisiner og utstyr i ett år.

    Kvinnefigjøring


    Nylig gikk Marit Nybakk som er lederen av Stortingets forsvarskomité overraskende ut i Dagbladet og forsvarte krigen på bakgrunn av kvinnefrigjøring:

    - Dette er en frigjøringskrig, også en frigjøringskrig for Afghanistans kvinner. Så kvinneaspektet er sentralt for meg. Jeg har i mange år vært opptatt av Taliban-regimets ekstreme undertrykking av kvinner. Her i Vesten lukket vi øynene for den groteske behandlingen kvinner ble utsatt for fordi det ikke rammet oss. Så kom 11. september og seinere den USA-ledete krigen for å bekjempe Taliban-styret og terrornettverket al-Qaida. Dette var en helt nødvendig krig. Al-Qaida er en av de største truslene mot kvinnerettigheter i vår tid. Så ja, kvinneaspektet er en av grunnene til mitt engasjement og min støtte, sa hun til oss 11. August.

    - Lite debatt


    Ingen nordmenn er så langt drept i krigen. En minerydder ble hard skadet da han en mine eksploderte i ansiktet hans. Men det finnes ingen tall for hvor mange afghanere nordmenn i krigen har drept.

    For noen uker siden uttrykte statsminister Kjell Magne Bondevik sin bekymring for de norske styrkene i Afghanistan:

    - Det verste jeg kan tenke meg er at et av våre F16-fly i Afghanistan treffer feil mål og at vi får store sivile tap, sa Bondevik til Dagbladet.

    Avisa Nordland har pratet med flere av de 30-40 pilotene som skal føre jagerflyene. De etterlater et lite betryggende inntrykk:

    - Vi har rett og slett ikke nok trening til å fly denne typen bombetokt. Jeg er livredd for at vi skal treffe sivile mål. Her kan det bli snakk om andre høyder, hastigheter og angrepsvinkler enn de vi har fått trent på, sier to piloter til Avisa Nordland.

    Dagbladet intervjuet nylig forsvarssjef Sigurd Frisvoll, som leder den norske krigen i Afghanistan. Han fikk spørsmål om det ikke er merkelig at det er så lite debatt om at vi sender F-16 flygere til landet for å bombe. Han svarte ærlig:

    - Jeg må si jeg er litt overrasket over det, svarte forsvarssjefen. Og legger til: - Men dette vil nok komme etter hvert som ting skjer.

LITE DEBATT: Forsvarssjef Sigurd Frisvoll er overrasket over hvor lite debatt det har vært rundt beslutningen om å sende norske kampfly til krigen i Afghanistan.
MARERITTET: 6. juli 2002 bombet amerikanske fly et bryllup i Uruzgan-provinsen i Afghanistan. 48 mennesker omkom. Flere norske F16-piloter mener seg dårlig trent for oppdraget, og frykter feilbombing.
FRAKTER SOLDATER: En norsk C-130 Hercules transportfly brukes til til å frakte soldater og utstyr inn i krigsområdet. her er et slikt fly avbildet i Skopje i Makedonia.
I KAMP: Norske spesialsoldater utfører skarpe oppdrag under amerikansk kommando i Afghanistan. Innsatsen er omgitt av den dypeste hemmelighet. Her et bilde fra en øvelse med Jegerkommandoen på Rena.
FREDELIG INNSATS: En norsk minerydder i aksjon i Afghanistan.