DRIVER RESTAURANT: Katrine bor sammen med sin tyrkiske kjæreste Mutlu, som driver en restaurant i Alanya. Foto: Privat
DRIVER RESTAURANT: Katrine bor sammen med sin tyrkiske kjæreste Mutlu, som driver en restaurant i Alanya. Foto: PrivatVis mer

Økonomisk krise i Tyrkia

Norske Katrine har bodd i Tyrkia i 15 år. Slik påvirker den økonomiske krisa de lokale

Erdogan nekter for økonomisk krise, og mener at USA har skyld i valutanedgangen.

Fredag opplevde Tyrkia det kraftigste fallet i valutaverdi siden 2001. USAs president Donald Trump sa han dobler tollen på tyrkisk stål og aluminium, noe som førte til at liren falt 20 prosent mot den amerikanske dollaren.

I skrivende stund er én tyrkisk lire verdt 1,30 norske kroner.

President Recep Tayyip Erdogan mener USA har skyld i nedgangen i Tyrkias økonomi, men nekter for at landets økonomi er i krise. I går kalte han dollar, euro og gull for «kuler, kanoner og raketter i den økonomiske krigføringen mot landet vårt».

- Hovedgrunnen til at valutakursen har sklidd ut er fordi tilliten til de som styrer økonomien har forsvunnet både i Tyrkia og internasjonalt, mener derimot Seyfettin Gursel, direktør for tyrkiske Bahçeşehir University Economy and Social Research Center. Dette sier han til nyhetbyrået Reuters.

- Markant økning

- Dette har noe å si for hele Tyrkia, for alle som driver med import av varer. Mange lar varer stå på tollager i håp om at liren skal styrke seg, sier Katrine Jacobsen til Dagbladet.

Jacobsen jobber med boligformidling i Tyrkia, i tillegg til å hjelpe sin tyrkiske kjæreste med driften av hans restaurant i Alanya.

- For eksempel andebryst, som stort sett importeres fra Frankrike, kostet 93 lire for kiloen torsdag. Fra og med i morgen vil det koste 155 lire. Det er en markant økning, forteller hun.

Dette er altså en økning på rundt 80 norske kroner.

Fallet i valutaverdien er noe de kjenner på. Jacobsen sier at mange butikker og restauranter har husleie i euro, og forteller om noen bekjente som driver frisørsalong i Alanya. Han som eier salongen lånte euro fra sin bror for å kunne åpne den.

- Nå har gjelda hans økt massivt og han har ikke sjanse til å betale den lenger, forteller hun.

Typisk å skylde på andre

Jacobsen har bodd i Tyrkia i 15 år. Hun har en bachelor i Midtøstenstudier, og er veldig engasjert i temaet.

- Før valget lovet AKP at de skulle få orden på økonomien, men de har valgt å se bort fra rådene til tyrkiske økonomer om å blant annet heve renten, noe som har ført til høy inflasjon og svekket tyrkisk valuta, mener hun.

I en kronikk i The New York Times lørdag advarte Erdogan USA mot å risikere forholdet til Tyrkia. I motsatt fall kan Tyrkia komme til å «se seg om etter nye venner og allierte», skrev presidenten.

- Det er typisk tyrkisk politikk å skylde på andre i stedet for å ta ansvar, mener Jacobsen.

PRESIDENTEN: Den tyrkiske presidenten, Tayyip Erdogan, taler for sine tilhengere lørdag 11. august. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PRESIDENTEN: Den tyrkiske presidenten, Tayyip Erdogan, taler for sine tilhengere lørdag 11. august. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Har skapt usikkerhet

Tyrkia-ekspert Siri Neset fra Christian Michelsen institutt, understreker at President Erdogan har skapt mye usikkerhet i det økonomiske markedet. Hun legger likevel til at hvordan økonomien har blitt håndtert i forkant av valget også har hatt betydning.

Neset forklarer at President Erdogan over lang tid har ført en økonomisk politikk som ikke har vært bærekraftig.

- Etter overgangen fra parlamentstyre til presidentstyre, har man ikke sett at regjeringen har hatt handlekraft i forhold til den økonomiske politikken. Det har vært mye retorikk og lite handling. Det skaper stor usikkerhet, slår hun fast.

Styrer sentralbanken

Hvorvidt sentralbanken kommer til å være politisk uavhengig har også blitt et usikkerhetsmoment.

Hun forklarer at selv om den nyutnevnte finansministeren Berat Albayrak, som dessuten er Erdogan sin svigersønn, har sagt at sentralbanken skal være fri for politisk innblandelse, har presidentens handlinger under valgkampen og flere uttalelser gitt et inntrykk av at han ønsker å styre sentralbanken politisk.

- Det er selvsagt en reell grunn bak usikkerheten rundt hvordan det blir i framtida, sier Neset.

Ifølge Tyrkia-eksperten, blir det store spørsmålet altså hvordan styringssystemet kommer til å fungere framover.

«En slags konge»

Valget som var i juni, hvor Erdogan kom seirende ut, markerte skiftet fra parlament til presidentstyre hvor det i Tyrkisk sammenheng betyr at praktisk talt all makt er samla hos presidenten.

Statsministerstillingen har blitt avskaffa, presidenten kan fritt utnevne og avskaffe statsråder, og har dessuten en sterk innflytelse over domstolene ved at rådet som utnevner høyesterettsdommere er underlagt han.

- Erdogan er jo blitt en slags konge som sitter på all beslutningsmakt, og bare dirigerer arbeidsoppgaver til sine ministere, sier Neset.

Hun forklarer videre at parlamentet, som egentlig skal fungere som et kontrollorgan overfor presidenten, ikke lenger gjør det.

Erdogan sitter dermed som partioverhodet i partiet sitt AKP, partiet som vant flertall i parlamentet, sammen med nasjonalistpartiet.

Styrer media

Verdenssamfunnet har kritisert hvordan valgkampen ble gjennomført.

- Selv om valget ble godkjent som relativt fritt, fikk de mye kritikk fra valgobservatører som så på den som veldig urettferdig, sier Neset.

Opposisjonspartiene fikk vesentlig mindre rom i media til å framføre sitt budskap. I en tid hvor opposisjonen burde kritisere styresmaktenes økonomiske politikk ser vi at partiene er oppslukt i interne konflikter i etterkant av valgnederlaget.

- Nesten alle mediene er styrt av Erdogan og hans allierte, og det gjør jo at den økonomiske krisa nesten ikke blir diskutert i tyrkiske medier. Når den først diskuteres, legges all skyld på USA og internasjonale valutaspekulanter, forklarer hun.

Dermed mister han heller ikke populariteten blant tilhengerne sine siden de tror den vanskelige situasjonen i Tyrkia skyldes internasjonale aktører istedenfor deres egne aktører.

- Mediene reflekterer Erdogans perspektiv. Det bildet som blir formidlet er uten motstemme, slår hun fast.