Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norske kjøttlagre snart tomme

Det er snart tomt for norsk storfekjøtt på reguleringslager. Tollen på storfekjøtt er redusert for å forsyne markedet.

SNART TOMT: Det er snart tomt for norsk storfekjøtt på reguleringslagre, melder Nationen. Foto: Andrei Iakhniuk / Shutterstock / NTB scanpix
SNART TOMT: Det er snart tomt for norsk storfekjøtt på reguleringslagre, melder Nationen. Foto: Andrei Iakhniuk / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Det melder markedsregulator Nortura, skriver Nationen.

- Vi har rådet Landbruksdirektoratet til å åpne for import. Lagrene har blitt redusert i lang tid, og det har ligget i kortene at reguleringslageret snart vil gå mer eller mindre tomt for norsk storfekjøtt, sier direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura totalmarked til avisen.

Som markedsregulator har Nortura plikt til å forsyne markedet. Det fører til at det bondeeide samvirket ber myndighetene om å redusere tollsatsene når det er behov for å supplere markedet med importert kjøtt.

PRESSEKONFERANSE: Avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, forteller hvorvidt du kan gå i butikken eller ikke. Video: NTB Scanpix Vis mer

Ikke uvanlig

17. mars ble tollen på storfekjøtt redusert slik at prisen på importert kjøtt havner på det norske prisnivået. Perioden med nedsatt toll vil vare fram til 6. april.

Det at det nå må importeres kjøtt, har ikke har noe med coronakrisen å gjøre, sier Skulberg.

Han sier at det ikke er uvanlig at det er mindre tilgang på norsk storfekjøtt denne tiden på året. Direktøren sier også at coronakrisen ikke har gitt store utslag i den totale etterspørselen eller tilgangen på kjøtt.

Matbønn

For noen dager siden omtalte Dagbladet at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sendte et brev til statsminister Erna Solberg. Der ba han om hastetiltak for å øke matproduksjon og selvforsyning i Norge.

- Med små grep som koster staten lite, vil man i samarbeid med næringa kunne øke planteproduksjonen med 10-20 prosent i år. Det vil være en god forsikring mot ustabile forsyningslinjer i verden, sier han.

Han understreker at han ikke er engstelig for matvaresituasjonen nå, men viser til at situasjonen kan endre seg og at de globale konsekvensene av virusepidemien kan bli større enn de ser ut til nå.

- Det kan for eksempel skje hvis store hveteproduksjonsland som USA slås ut eller hvis skipstrafikken får store utfordringer. Da kan det bli mer ustabilitet og da trenger vi en nasjonal buffer, sier han.

Hele Norges coronakart