Norske Kosovo-soldater fikk ikke verneutstyr

Over 1000 norske soldater rykket høsten 99 inn i Kosovo uten vern mot radioaktiv stråling. Forsvaret visste da at amerikanske fly hadde pepret Kosovo med uran ammunisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi slet lenge med å få utstyret på plass og teknikken til å fungere, forteller major Arild Norstad, som ledet ingeniørtroppene i Telemark bataljon i den første norske KFOR-kontigenten. Først da den andre norske kontingenten tok over i mars 2000, var de såkalte dosemålerne på plass, men de ble ikke brukt av alle.

- Bare noen tropper brukte målerne, sier oberstløytnant Steinar Hannestad som var sjef for den andre kontingenten. Dosemålerne skal sikre at soldater ikke utsettes for stråling utover normalt.

Tidligere KFOR-soldater, både fra første og andre kontingent, sier de etterlyste verneutstyret.

- Vi fikk opplæring i bruken av det, men fikk aldri målerne utlevert da vi kom til Kosovo, forteller en veteran fra første kontingent.

Var kjent

Norstad sier bruken av ammunisjon med utarmet uran var kjent for Forsvaret og at det ble trukket fram som en mulig trussel. Men sommeren 1999 var det ikke kjent hvor ammunisjonen hadde blitt brukt.

- Det var svært vanskelig å få ut informasjon fra NATO om dette, sier Norstad.

Til tross for usikkerheten rykket Telemark bataljon inn i Kosovo 16. september 1999 uten dosemålere.

Advarte

I går ble det kjent at NATO allerede i juli 1999 advarte mot mulige farer knyttet til uranammunisjon.

Ut fra trusselvurderingen ønsket den norske KFOR-ledelsen å utstyre hver enkelt soldat med dosemålere. Dette er målere som soldatene har på seg hele tida og som registrerer radioaktivitet.

Med jevne mellomrom overføres dataene fra dosemålerne til større datamaskiner for analyse. Da kan soldatene få svar på hvor mye radioaktivitet de er utsatt for over tid og i hvilke områder.

- Vi mente det var viktig for soldatene å gå med dosemålere hele tida, forteller Norstad.

Grunnen til at det tok så lang tid før målerne var på plass, var forsinkelser og tekniske problemer. Forsvaret bestilte nye dosemålere for oppdraget i Kosovo. Det gamle måleutstyret for radioaktivitet var beregnet for helt andre forhold enn dem i Kosovo, og det var ikke tilpasset slik at hver enkelt soldat kunne bære det med seg.

Norstad sier det norske operasjonsområdet rundt hovedstaden Pristina ble grundig undersøkt for å lokalisere eventuelle miljøtrusler og at det ikke ble målt radioaktivitet utover det normale.

I ettertid ble det kjent at utarmet uran bare var blitt skutt mot to mål innenfor den norske sektoren.

- Vi informerte troppene om disse stedene og ba dem unnlate å bevege seg inn i dem, sier Hannestad.

<B>UBESKYTTET:</B> De første norske soldatene som rykket inn i Kosovo etter krigen, fikk ikke personling utstyr som skal varsle om radioaktiv fare - til tross for at Forsvaret så på bruken av uranammunisjon som en trussel.